Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Om veganisme >

Matkultur og vegankost (fra Vegetarnytt nr 4)

Alle må spise og drikke for å overleve. Ulike livsformer velger forskjellig mat. En del spiser plantemat, andre spiser levende vesener. Mennesker anser seg for å være altetere, og spiser både vegetabilsk og animalsk mat.


AV ULLA TRÖENG, MANGEÅRIG LEDER AV VEGANFÖRENINGEN, SVERIGE
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 


I stor grad bestemmer kulturen hva som er menneskemat. Matkulturen er en av samfunnets fundamentale normer. Mennesker preges fra sin tidlige barndom av, og lærer gjennom de kulturelle normene hva de kan spise. Ikke bare eventyr, fortellinger og liknende preger barnet, men også deltagelse i måltidet. Fra samfunn til samfunn skiller kulturen seg. Sammenlign f.eks. det grønlandske kjøkken med det franske, det afrikanske og det norske.

Inndelingen i mat og "ikke-mat" er oftest sterkt verdi- og følelsesladet. I en del kulturer spiser man larver, mark eller hunder, noe som for oss er usmakelig. Vi selv spiser kokt kreps og sur, rå fisk, selv om andre synes det er merkelig.

Synet på mat kan variere under ulike perioder. 1800-tallets bonde brukte f.eks. ikke sopp som mat. 1940-tallets olje av torskelever ble ansett som et nødvendig onde, mens 1990-tallets fiskeoljer blir solgt som dyrebare, eksklusive næringstilskudd.

Kombinasjonen av ulike matsorter følger strenge regler. Kjøttboller hører sammen med tyttebærsyltetøy, og ikke med bananer. Menneskene tilbereder maten gjennom koking og steking ved hjelp av gryter, kniver og sleiver. Å lage mat ses på som en skapende handling - en kunstart. Hvis noen klager på maten, oppfattes det som en personlig fornærmelse. Måltidet blir en dialog mellom den som spiser og den som lager maten. Det blir vår plikt å skryte av maten, selv om vi ikke liker den, ettersom den som lager maten "er" maten vi spiser.

Menneskenes trang til å omskape naturen og andre vesener gjelder også maten. Mat anses ikke som føde slik som den finnes naturlig i naturen. Selv velsmakende frukter o.l. tilberedes før de anses som gode nok.

Det er gjennom ilden og redskapene mennesket - som eneste vesen - forvandler det rå til noe kokt eller stekt. Mennesket oppfatter det rå som begrenset. Vi har skapende frihet til å bearbeide maten. Det rå er menneskenes direkte kontakt med naturen. Menneskene vil betrakte seg selv som skapere - skapere av et måltid gjennom å bearbeide maten. I vår tid deltar få mennesker i matproduksjonen. Det meste av maten er industrielt bearbeidet. Potetene kommer ikke fra jorden, men fra papirposer. Kjøttet kommer ikke fra dyr, men fra plastpakker. Brødet kommer ikke fra bølgende kornåkre, men fra plastposer. Maten er adskilt fra sin forbindelse med naturen.

Mange matprodukter kommer i form av pulver og blandinger. Vi må lese på pakningen hvordan innholdet skal blandes, for at vi skal kunne spise maten. Den som ikke kan lese kan komme til å sulte ihjel. Det språkelige forholdet til maten gjør at vi ikke berøres av den. Vi kan ikke kjenne og lukte på den når vi skal handle. Ferdigpakket mat har fratatt oss den umiddelbare opplevelsen av mat, og forandret den til en mer intellektuell handling. Vi deltar heller ikke i bearbeidelse av føden. Maten har blitt anonym.

I de senere årene har maten også blitt manipulert. Mutasjonsforandringer av gener hos kyr, griser, kornslag, frukt m.m. blir kombinert med syntetiske tilsetninger av vitaminer, konserveringsmidler og fargestoff. Krav om renhet og sterilitet fører lett til at naturen betraktes som skitten og uren. Raffinert mat i ferdigpakninger kjøpes i stedet for varer i løs vekt. Soltørkede fikener betraktes med skepsis, og rester av gjenglemte kvister i lokalt dyrket og malt korn, med ulyst. Alle disse faktorene spiller inn når et menneske i vår kultur bryter med mønsteret og spillereglene.

Å være vegetarianer innebærer ikke bare å "ikke spise kjøtt", men også å forkaste samfunnets matkultur. Å være vegetarianer eller veganer i en kjøttetende kultur oppfattes som en asosial handling, en personlig fornærmelse mot hver enkelt kjøtteter. Jo mer "ekstrem" kosten anses å være, desto mer asosial betraktes avvikeren. Råkosteteren får lett stempelet underlig, kjedelig og fanatisk. Mange som akkurat har blitt vegetarianere eller veganere opplever sterke negative reaksjoner fra omgivelsene, spesielt fra familien. Det nye kostholdet oppfattes ofte som et svik, en kritikk mot andres måte å leve på.

Spesielt rundt betydningsladede høytider som jul, påske og fødselsdager da familien er samlet, oppfattes veganeren som støtende. Ofte forventer de nærmeste at veganeren "for husfredens skyld" skal avstå fra sin merkelige mat og delta i fellesskapet. "For en gangs skyld", "du kan vel gjøre et unntak en gang og rokke på dine prinsipper", "mamma ville blitt så glad", "mormor blir så urolig" osv. er ulike argumenter man kan få høre.

Som regel er det bare en overgangsperiode hvor de negative reaksjonene kommer til utrykk, ihvertfall fra familien. En del venner forsvinner for godt, mens nye kommer til. Familien kan til og med bli stolt over sin veganers standpunkt og holdninger. En del familiemedlemmer blir selv interessert i å spise vegetarisk kost. På sikt blir altså det sosiale samværet lettere, selv om det forekommer at bekjente ikke ber deg på middag eller fest. "Jeg hadde tenkt å be deg, men jeg visste ikke hva jeg skulle by deg på", "det er jo så besværlig å be deg, dessuten blir folk støtt når du ikke engang drikker alkohol" er unnskyldende kommentarer i ettertid.

Mennesket sies å være et flokkdyr. Sannsynligvis vekker vegetarianeren, som stiller seg utenfor gruppen, angst hos andre. Både angst for selv å stå der utenfor og angst for å våge å møte seg selv og sine spørsmål.

Å være vegetarianer beskrives ofte i svulmende ordelag som "Jeg fikk livet tilbake", "Jeg har aldri følt meg så pigg", "Jeg er veganer for dyrenes skyld". Positive, entusiastiske beskrivelser. Men å være vegetarianer har også sine vanskelige sider, selv om vi ikke snakker om dem så ofte. Det kan være vanskelig sosialt - det er derfor så få mennesker er vegetarianere. Mange liker å spise vegetarisk mat, men vanskeligheter med det å bryte vaner og det å føle seg utenfor fellesskapet gjør at mange ikke blir vegetarianere. Så lenge vegetarianerne er i minoritet i vår kultur er kostvalget ikke helt akseptert. Selv om vegetarisk kost ikke lenger betraktes som "ikke-mat", er den verdiladd, og vekker såvel skyldfølelse som aggressivitet.

For å slippe å bli berørt av vegetarismens argumenter, beskriver kjøtteteren vegetarianeren som en komisk figur, underlig og latterlig, som et slags ikke-menneske med en ikke-kost. Til og med mennesker som til vanlig spiser vegetarisk rettferdiggjør seg ovenfor andre, i en slags engstelse for å bli betraktet som "dem" (de andre, virkelig underlige vegetarianerene). "Jeg er jo ikke fanatisk (som veganerne eller råkosterne eller...)" I stedet for å spise den maten de liker best, tilpasser de seg gruppen, "for å være sosiale".

Maten vi spiser forener og splitter oss. Maten er et sammenbindende ledd, i familien, slekt, vennekretsen, og blant arbeidskamerater. Vegetarianere/ veganere bryter den bindene kjeden og skaper uro. De kan ses på som en type revolusjonære eller "anarkister". De bedriver omstyrtende virksomhet ikke bare innenfor gruppen, men også ovenfor det enkelte mennesket. Det kan være en skremmende innsikt for dem som tror at det bare handler om valget mellom en gulrot og en kjøttbolle.

Vegetarisk kost har lenge blitt betraktet som et kosthold som velges av fornuftsmessige grunner, fordi det er bra for helsen eller forebygger sykdom. Vegetarianere og veganere har blitt betraktet som rasjonelle, disiplinerte og asketiske. Et bilde som lett gir en følelse av avstand og ubehag. Vegetarkost er sensuell og lystfull. Å spise av et bugnende frukt- og grønnsaksbord er en nytelse og glede. Maten lukter og dufter.

Matens farger og former gir en synsopplevelse som forhøyer smaken. Maten forener oss med det opprinnelige, med jorden, med naturen, med det voksende og skapende. Vi kjenner en samhørighet med alt levende. Vår sanselighet og glupskhet får fritt spillerom når vi biter i en fersken eller en vannmelon mens fruktsaften renner nedover haken, eller når vi propper i oss store, sprø salatblader. Vi nyter når vi spiser tunge drueklaser eller nyhøstede, solvarme agurker.

Måltidet blir en dialog med naturen. Sammen med andre vegetarianere forhøyes matgleden, gjennom følelser av samhørighet og fellesskap. Vi føler oss ikke asosiale, men delaktige. Gjennom at vi er i harmoni med oss selv og med våre omgivelser, opplever vi at vi er hele mennesker, noe vi vil dele med alle.



Liste: alle artikler om veganisme.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.