Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Om veganisme >

En kommentar til "Melkeveien" (fra Vegetarnytt nr 8)

Ovennevnte artikkel, som er et utdrag fra Mark Matthew Braunsteins bok "Radical Vegetarianism", sto på trykk i forrige utgave av Vegetarnytt. Det har kommet noen reaksjoner til redaksjonen på denne artikkelen, og ettersom det var undertegnede som oversatte den, vil jeg gjerne få komme med noen kommentarer.


AV M. LUNDE
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 

  
For det første: Jeg har kun oversatt artikkelen, det er ikke mine ord og mine argumenter som er brukt her. Det at man oversetter en tekst, betyr ikke nødvendigvis at man står inne for alt som står i den. Når dette er sagt, vil jeg likevel si at jeg betrakter Melkeveien som et godt og tankevekkende dokument, provoserende på noen, oppklarende for andre. Og vegetardebatten her på berget har bruk for friske innspill, etter min mening. Eller er vi så fornøyde med oss selv at vi ikke tror at vi kan gjøre noen ting bedre? Det pekes også på at egg som ikke er befruktet av en hane, slett ikke kan bli noen kylling. Nei, selvsagt ikke. Men det opprinnelige formålet med hønas egglegging, er like fullt at hun skal reprodusere seg selv... Så får det bli en sak for hver enkelt av oss, om vi vurderer det å spise egg som ok eller ikke. Vegetarianere flest velger vel i alle fall å utelukkende kjøpe egg fra frittgående høns.

Finnes det "hellige" veganere? Neppe, men det finnes mange konsekvente veganere. Å leve som veganer er både kontroversielt og oppfattes som provoserende, siden det - i alle fall her til lands - er på det nærmeste ukjent. Det er heller ikke uproblematisk, ettersom mange av våre dagligvareprodukter inneholder animalske ingredienser, enten kamuflert som E-nr. eller under benevnelser som kan være ukjente. Men hvem har sagt at alt skal være så enkelt??

Å være veganer betyr ikke at man må "gi avkall på" dyreprodukter, men snarere at man ikke lenger betrakter dem som mat i det hele tatt. Det at veganere bevisst sørger for at de ikke får i seg animalske produkter og ingredienser, er verken en hellig handling eller et ønske om å bevare sin moralske integritet. Men man anser det som viktig å illustrere at det går an å både bevare god helse og spise velsmakende og spennende mat uten inntak av dyreprodukter. Å bli veganer krever kanskje litt av et menneske. Man setter seg gjerne inn i ernæringslære, man skaffer seg kanskje litt oversikt over E-stoffer for å sile ut dem som har animalsk opprinnelse, man leser innholdsdeklarasjoner. Man bruker hodet og fantasien, og finner ut at det å klare seg uten melk i matlagningen er en utfordring snarere enn et problem. Man erfarer at det faktisk er både morsomt og interessant å eksperimentere med sine egne plantemelker, og at "ost" av cashew-nøtter faktisk smaker godt på pizzaen. Og man finner glede i å lage mat fra grunnen av, og slipper dermed å tenke så mye på alle tilsetningsstoffene.

Dessuten, problemet med animalske ingredienser i matvarer (og andre varer) er like reelt for vegetarianeren som for veganeren, siden der jo også finnes en rekke ikke-vegetariske ingredienser i mange produkter, som en vegetarianer selvsagt vil unngå. Tenk f.eks. på gelatin (kokte sener/ben fra slaktede dyr, finnes i mange lettprodukter, desserter, sjokolader m.m.), på osteløpe (i hvitost, kommer fra kalvemage) og stoffer som kollagen og elastin i fuktighetskremer. - Eller synes vegetarianere flest at det er greit å spise/bruke slike ingredienser - så lenge man slipper å se hva det egentlig er for noe? Gelatin, løpe, kollagen og elastin er alle slaktehusprodukter, verken mer eller mindre. Og syntes man det er ok å spise gelatin skjult i f.eks. konfekt, ja så må det jo være like greit å spise resten av dyret også?

En artikkel som Melkeveien kan nok for noen virke både radikal, provoserende, frastøtende og ekstrem. Men hva er egentlig mest ekstremt - å aldri komme seg over diestadiet, som det eneste av alle pattedyr, eller å peke på det ubestridelige faktum: At kumelk er til for kalven? Alle pattedyrhunner produserer morsmelk, som er spesialtilpasset sitt avkom. Kenguruer produserer kengurumelk, tigre produserer tigermelk, hunder hundemelk, kyr kumelk - og kvinner menneskemelk. Hver arts morsmelk er nøye sammensatt og fyller nøyaktig dens avkoms behov. Det er ikke mer naturlig for mennesket å konsumere kumelk enn det er for hesten å drikke bevermelk, f.eks... Slike ytringer kan sikkert skremme bort noen potensielle vegetarianere fra å bli det. Men neppe alle - for mange mennesker, også kjøttspisere, er denne sammenhengen helt logisk og naturlig.

Opp gjennom årene har jeg ofte blitt konfrontert med ting som "Men driker du melk/spiser du ost da, du som er vegetarianer? Det kommer jo også fra dyr!" Slike utsagn fra innbarkede kjøttetere viser med all hentydning det selvmotsigende i laktovegetarianerens spisevaner. Og de får meg til å føle meg ille til mote. (For)svaret mitt - at "dyr behøver jo ikke å bli drept for at vi skal få ost og melk" - gir meg en flau smak i munnen. Jeg føler ubehag ved at kjøttetere så klart og tydelig ser den helt logiske sammenhengen her, mens jeg - vegetarianeren, dyrevennen - lukker øynene for den. En leser reagerer på at det i artikkelen "hele tiden fokuseres på hvorvidt vegetarianere er inkonsekvente som ikke gidder å bli veganere, og ikke på hvorvidt kjøttetere er inkonsekvente som ikke spiser katter og hunder etc. Til dette vil si at jeg ikke oppfatter Braunstein på samme måte. Vegetarianere blir jo ikke fremstilt som noe verre enn kjøttetere, men som like inkonsekvente. Og det er jo noe annet.

Legg merke til dette avsnittet: "Lakto-ovo- vegetarisme, laktovegetarisme og ovovegetarisme er skritt i riktig retning, og er gode kompromisser for dem som ikke streber etter noe høyere. Dette er bare ment som definisjoner, og ikke ment som hån, selv om noen vegetarianeres argumentasjon mot veganisme noen ganger er mer stivsinnet enn kjøttspiseres! Vegetarianere har kuttet ut kjøtt fra menyen sin. Like fullt støtter de kjøttindustrien ved at de fortsatt konsumerer dens øvrige produkter, uten å reflektere over det selvmotsigende her. En ting er sikkert: Så lenge det finnes etterspørsel etter skinn og lær, etter melk og ost, samt utallige biprodukter fra slakteriene, vil kjøttindustrien komme til å overleve. Dersom  vi synes at dette er ok, kan vi fortsette med å støtte den. I motsatt fall kan vi velge å gjøre vårt for å få slutt på lidelsene - ved å velge bort de produktene som kjøttindustrien tilbyr. Valget er vårt. Kath Clements, forfatter av "Why Vegan", uttaler i boken: "Så snart jeg hadde tatt beslutningen om å avstå fra all animalsk føde, fikk jeg en følelse av opprømthet og befrielse fra en syklus av utnyttelse. Det var en veldig  livsforbedrende beslutning, og når jeg ser tilbake på det nå, så virker det mer som en frigjøring enn som en selvdisiplinerende handling".

Det er umulig for et menneske å ikke skade noe i naturen, dersom det selv vil overleve. Vi kan gjøre som munkene i India, og feie gaten foran oss for å unngå å tråkke på ørsmå insekter, men det er ikke praktisk mulig for et menneske å leve slik i et moderne samfunn. Det som imidlertidig ER mulig, er å sørge for at vi ved våre valg og handlinger, både m.h.t. spisevaner og livet ellers, gjør så lite skade som vi kan. Vi snakker her om et utvidet ikkevoldsprinsipp, som ikke bare gjelder for mennesker, men for alle jordens skapninger, alt som lever. Min personlige mening er at alle vegetarianere - iallfall de av oss som har valgt å bli det av andre årsaker enn kun helsemessige - i det minste bør ha veganisme som MÅL. Rom ble ikke bygd på en dag. For noen går det greit å legge konsekvent om fra en dag til den neste, men for de fleste av oss er nok den fullstendige veganisme noe vi sakte, men sikkert beveger oss mot - i hvert vårt tempo - rett og slett som en naturlig konsekvens av det at vi en gang har valgt å bli vegetarianere.Jeg avslutter med noen ord av Leo Tolstoy, og har ingenting imot at diskusjonen føres videre.

If you can't kill a man - good
you can't kill cattle or birds - better
no fishes or insects - even better.
Try to achieve as much as possible.
Don't ruminate over what is possible or not.
- Do what you can do, with your strength.
- That is all that matters.                                                          
Leo Tolstoy (1828 - 1919)



Liste: alle artikler om veganisme.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.