Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Produkter/omtale >

Forfengelig - helt uten skinn på beina!
En overlevelsesguide til skinnfri skoshopping (del 1)

Det å velge bort skinnsko behøver verken å være vanskelig eller noe stort offer. I denne største guiden til smertefri skoshopping på norsk noensinne, viser vi deg hvorfor og hvordan du kan sko deg godt på en måte som både er etisk og estetisk.


AV VILJE BECH
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.


Generelt om skinn og skinnproduksjon
For å starte med det grunnleggende: Skinn/lær er det produktet du får av å foredle huden fra dyr (vanligvis kyr) på en slik måte at det ikke råtner over tid, holder seg mykt og kan anvendes til en rekke forskjellige produkter.

Skinn blir ofte betraktet utelukkende som et biprodukt av industriell kjøttproduksjon mens det egentlig er litt både og. Selv om norske kyr brukes til både kjøtt, melk og skinn importeres det aller meste av skinnprodukter fra utlandet. Land som Kina og India står for det aller meste av verdens skinnproduksjon og det er ikke uvanlig at dyra blir avlet opp for skinnets skyld alene. Det kan være ulike grunner til dette, men under de ekstreme forholdene som kjøttproduksjonsdyra blir holdt under og hva de blir foret med oppstår det lett strekkmerker og andre misdannelser/sår i huden.

Dette gir en dårligere kvalitet på skinnet kontra kyr som har blitt avlet opp til dette formålet alene. Rase er også en faktor og det er heller ikke til å stikke under en stol av produksjonskostnadene i disse landene er noe helt annet enn i f.eks Europa og USA. Så helt uavhengig av om dyrene avles opp for skinnets del, kjøtt og melk eller en kombinasjon er det fortsatt liv som går tapt.

En annen mer skyggefull side av skinnproduksjon er selve bearbeidelsen fra råstoff til ferdig produkt. Siden det tross alt dreier seg om død hud er man nødt til å gå ganske kraftig til verks for at det ikke skal begynne å råtne. Menneskene som arbeider ved disse fabrikkene er med andre ord svært utsatt for skadelige stoffer. Faren for at en fabrikkarbeider kan falle ned i et syrebad er ikke til å spøke med. De sterke kjemikaliene blir ikke akkurat like forsvarlig håndtert som i et laboratorium eller som i kjemitimene på skolen for den saks skyld. Det kommer vel neppe som en bombe at slik produksjon på ingen måte gagner miljøet heller når det benyttes enorme mengder vann i tillegg.

Skinn i sko

Skinn er særdeles utbredt i alle typer sko, alt fra pensko til joggesko blir produsert i skinn eller i en kombinasjon av skinn og syntetiske/tekstilbaserte materialer. Det er et solid materiale som tåler røff bruk og holder seg pent over lengre tid så fremt man tar vare på det. Skinn har også den evnen at det enkelt former seg etter foten slik at skoen passer perfekt. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor det egentlig kommer fra?

Alternativene
norsk_veganer_i_skinnfri_joggesko_nike.jpgHeldigvis finnes det også materialer som kan fremstilles uten at dyr er nødt til å lide for det. Både syntetiske og naturlige materialer egner seg godt til bruk i sko og andre produkter hvor skinn benyttes.

Av naturlige materialer er kanskje bomullsbaserte tekstiler mest brukt i denne sammenhengen. Tøysko er nokså utbredt, men ikke alltid like godt egnet til klimaet vårt da de trekker til seg mye fuktighet og ikke er spesielt slitesterke sammenlignet med skinn. På den andre siden er tøysko billige å produsere, kan lages i alle mulige farger og veier nesten ingenting heller. Tøyskoen har dessuten blitt kraftig representert i motebildet de siste åra og det er ingen skam å kutte ut de klassiske penskoa når det er snakk om å pynte seg!

Hamp har den siste tiden blitt mer utbredt og har vist seg å være ypperlig til bruk i blant annet sko. Hamp er vesentlig mer solid enn bomull og trekker ikke like godt til seg fuktighet. Hamp er også mer effektivt å dyrke da det gir 250% mer fiber enn bomull. Andre fordeler er at hampen fra naturens side kan være både kremhvit, brun, grå, sort eller grønn alt etter hvordan fibrene fjernes fra resten av planten. Dette gjør at farging av tøyet ofte blir unødvendig noe som også er en miljøgevinst i seg selv. Flere av de større skoprodusentene har begynt å ta bruk hamp og sannsynligvis vil bruken bare øke med årene.

Syntetiske materialer
Vår stadig økende kunnskap har gitt oss et eldorado av syntetiske materialer, i teorien kan vi designe materialer som oppfører akkurat slik vi ønsker de skal og det er nesten utenkelig at et skjerf og en tupperwareboks kan komme fra ett og samme råstoff--oljen.

Innunder syntetiske materialer som egner seg til bruk i sko finner vi både syntetiske tekstiler og syntetisk skinn. Kunstig skinn forekommer under mange ulike navn alt etter hva det er produsert av eller hva produsenten som sitter på rettighetene til blandingen/produksjonsmetoden har valgt å kalle det for.

Syntetisk skinn blir ofte sett på som et rimelig alternativ til «ordentlig» skinn og er som oftest også det. Men det kan også være spesialdesignet for å inneha bedre egenskaper enn skinn produsert av dyr. Syntetisk skinn er dessuten også lettere enn vanlig skinn. Bruken av syntetiske materialer har fått en del kritikk fra miljøorganisasjoner da plastikk ikke akkurat er det beste for miljøet. Men hvem vet? Det dukker stadig opp nye måter å anvende mer miljøvennlige materialer på og det blir stadig mer populært å resirkulere gammelt skrap for så å sette det sammen til noe nytt. Dessuten er ikke plastikk den eneste «miljøverstingen», i en større sammenheng trenger ikke nødvendigvis plastikk å være verre en ferdigprodusert skinn fra dyr.

Hvordan skille mellom de ulike materialene?
Det er jammen ikke enkelt å se/kjenne forskjell på syntetiske skinnimitasjoner og ekte vare, derfor finnes det en kjempekjekk standardisert merkeordning som gjør det langt enklere for etiske forbrukere å finne frem til de «riktige» produktene.

Sko merkes slik at selve skoen er delt inn i 3 «deler»: Sålen, Innsiden og utsiden. («Sole», «Lining», «Outsole»)

skotyper_skinnfri_vegan.jpgHver enkelt del kan bestå av en eller flere ulike materialer og deles stort sett inn i: «Leather», «Soft/smooth leather», «Textile», «Other».

sko_som_er_uten_skinn_merking_vegan.jpgSelv om denne merkeordningen er utrolig nyttig er det allikevel ikke alltid like enkelt å finne sko som er lagd i 100% syntetiske/skinnfrie materialer. Svært mange sko på markedet i dag består av flere forskjellige stoffer hvor skinn enten dominerer eller forekommer i mindre grad. Til manges ergelse opplever man ofte å finne én liten skinnflekk (på et tilsynelatende helt unødvendig sted) som «ødelegger» hele skoen. Dessuten er ikke alltid butikkene like flinke på å sette ut skoen med merkelappen på og de ansatte er sannsynligvis heller ikke like opptatt av hva skoene er lagd av som du er!

Ikke for å stikke kjepper i hjulene, men...
Selv om et par sko i utgangspunktet står merket som skinnfrie kan limet (så fremt de på et eller annet vis er limt sammen, noe de stort sett er) være basert på animalske ingredienser. Lim som lages av dyr kan deles inn i to hovedkategorier: Kasein og Kollagen-basert.

Kasein er et protein som naturlig finnes i melk og man utskiller da proteinet fra resten av bestanddelene gjennom flere ulike metoder.

Kollagen utgjør nærmere 50% av proteininnholdet i alle pattedyr og har blitt utnyttet i årtusener for å lage lim. Siden kollagen finnes nesten overalt i kroppen kan det utvinnes fra flere kilder. Både hud og bein benyttes til dette formålet og har nokså like fremgangsmåter for å få utskillt kollagenet. Kuer blir nok mest brukt til å lage lim av for å anvende restene som ikke kan selges som kjøtt eller videreproduseres som skinn, men det er altså mulig å anvende alle typer pattedyr. For eksempel lim lagd av kaninhud markedsføres som spesielt eksklusivt og bra.

Som en «normal» forbruker er det desverre vanskelig å finne ut av hva selve limet er lagd av da det ikke eksisterer noen form for merkeordning på linje med hva resten av skoen er produsert av. Ja, det er irriterende, men ingen slag er utkjempet på en dag. Derfor er det viktig å huske på at ingen kan være superhelter og det er kun du som bestemmer hvor dine grenser går. Alle monner drar, for å bruke en klisjé. Som veganer og vegetarianer er du allerede med på å spare mange liv, og det må man aldri glemme. Med å gjøre så godt man kan innenfor sine grenser har man tross alt gjort en stor innsats allerede!

I neste nummer av Vegetarnytt skal vi ta for oss de mange kjente og mindre kjente merkene som tilbyr skinnfri sko. Du vil også finne en oversikt over hvilke butikker som er spesielt gode på sko som er vegan- og vegetarvennlige, samt flere nyttige handletips!

(Les også del 2: Praktisk guide til skinnfri skoshopping)


Liste: alle artikler om produktstoff.
Liste: alle artikler om veganisme.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.