Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Miljø >

Om rovdyret mennesket og balansen i naturen (fra Vegetarnytt nr 8)

Jeg vil i denne artikkelen søke etter sammenhenger og forskjeller mellom en form for vegetarianisme (etisk begrunnet vegetarisme) og en form for miljøvern (dyp-økologi).


AV MORTEN TØNNESSEN
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.

 
Jeg regner meg selv som del av begge disse retningene. Den dypøkologiske bevegelsen skiller seg fra den grunne økologiske bevegelsen ved at den er opptatt av miljøproblemene for naturens egen skyld (ikke bare for menneskets skyld), og ved at den ser ubalanse i økosystemene som det grunnleggende i miljøproblemene.

Min etisk begrunnede vegetarisme kan sies å bygge på Gandhis ahimsa-prinsipp, det vil si at en bør være ikkevoldelig i forhold til alle levende vesener.

Vi vet at mennesket kan velge om det vil være vegetarianer eller alteter, og at næringskjeder av dyr og planter og andre vesener gjerne er bygget på en slik måte at ressursene i området utnyttes effektivt. Økosystemene er så stabile som de er fordi de bygger på likevekt og balanse mellom ulike livsformer. Hvordan påvirkes denne balansen av at et menneske velger å fungere som et rovdyr?

Det er liten tvil om at menneskenes antall og kjøttforbruk i dag gjør at "rovdyra" dominerer i forhold til "vegetarianerne" i økosystemene. Menneskenes kjøttspising forrykker balansen i økosystemene. Men dèt betyr ikke at vegetarisme er nødvendig for å gjenopprette balansen. Det må bli færre mennesker på jorda, eller menneskets rovdyrfaktor (kjøttforbruket per pers) må gå ned.

Et annet tenkelig alternativ er at vi aler opp flere dyr som ikke sjøl spiser kjøtt, slik at flere vegetarianere i dyreverdenen gjenoppretter balansen. Men erfaring fra menneskenes tukling med økosystemene tyder på at det er lite lurt, om overhodet mulig.

I tillegg til det ovennevnte bidrar menneskets kjøttspising til at vi lar det leve mange dyr vi har nytte av (som gris, sau, ku). Dette gjør økosystemene mer sårbare, fordi mangfoldet (og dermed fleksibiliteten) svekkes (det samme kan sies om endel vegetarmat, dersom vi spiser ensidig). Men dette problemet kan løses uten at det går på kjøttspisingen løs, bare landbruket blir mer variert (ved en form for "økologisk kjøttlandbruk").

Løsninga av miljøproblemene forutsetter med andre ord ikke vegetarisme, men vegetarisme kan være en viktig delløsning.


Likte du denne artikkelen fra Vegetarnytt nr. 1-9? Her på veg-veg.no finner du utvalgte artikler fra bladet, som fås ved å tegne medlemskap i Norsk Vegetarforening eller abonnement.

Neste artikkel i samme temakategori: Mat for verden (fra Vegetarnytt nr 9).
Liste: alle artikler om miljø.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.