Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Miljø >

Konsekvensene av å spise kjøtt (fra Vegetarnytt nr 6)

Sigrid de Leo, tidligere sekretær i Den Europeiske Vegetarunionen, har samlet en del statistikk om ulikheter mellom animalsk og vegetabilsk kosthold. Her følger et utdrag av hennes studium.


AV SIGRID DE LEO
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.


Det høye forbruket av kjøtt og dyreprodukter, spesielt i Vesten, står i nøye sammenheng med flere av verdens problemer; miljøødeleggelse, sultproblemer og den stadig synkende helsetilstanden blant folk flest over hele verden.

Daglig dør 40,000 barn av underernæring. Bare i 1991 sultet 20 millioner mennesker i hjel, samtidig med at urskogen utryddes , skog dør, elver og grunnvann forgiftes, og ørkenen er på fremmarsj. Havet er snart tømt for fisk, og stadig flere dyrearter er truet av utryddelse. De såkalte sivilisasjonssykdommene øker stadig, med konsekvenser for statsbudsjetter og helsestell.

15 milliarder slaktedyr hvert år
Årlig blir det over hele verden (og hovedsakelig i vestlige land) slaktes 15 milliarder oppdrettsdyr. Dyrene spiser 49% av verdens kornavling, hele 90% av alle soyabønnene. I USA alene blir 80% av kornavlingen brukt til å fôre opp 8 milliarder slaktedyr. Mer enn 64% av det jordarealet som brukes i matproduksjonen verden over, benyttes til fôrproduksjon og beitemark for slaktedyr. Under prosessen med å omdanne næringsstoffer fra plante- til dyrenæring, går 90% av planteproteinet, 92% av karbohydratene og 100% av fiberet tapt, i tillegg til annet næringstap. Hadde amerikanerne alene redusert sitt kjøttforbruk med 10%, kunne man frigitt jord nok til å brødfø over 60 millioner mennesker.

Husdyrhold forgifter grunnvannet
Utslipp av dyreekskrementer er ansvarlig for ca. 50% av forurensningen av elver og sjøer, samt forgiftningen av grunnvannet. I USA og Europa slipper man ut nærmere 110 tonn dyreekskrementer i sekundet. Tonnevis av ammoniakk og nitrater forgifter elver og sjøer. Man antar at dyreholdet i USA er ansvarlig for dobbelt så stor forurensing som den samlede nordamerikanske industriforurensningen.

Giftstoffer konsentreres i kjøttmat
Plantevernmidler pøses ut over jorden verden over, og havner siden i vassdrag og sjøer. Herfra tas det opp av ulike livsarter, og samles så høyere opp i næringskjeden. Til slutt kan det ende opp i menneskekroppen. Undersøkelser viser økende DDT- nivå i morsmelken hos 99% av mødre som spiser kjøtt, mot 8% hos lakto-ovo-vegetarianere og 1,5% hos veganske mødre. I fôrproduserene land i Afrika og Asia er ikke bruken av DDT forbudt, slik den er hos oss. Fra disse områdene eksporteres årlig 20-25 millioner tonn korn til EU-landene. Ugressmidler og kunstgjødsel forårsaker enorme utslipp verden over hvert år.

Beitemark blir ørken
Kjempemessige monokulturer av beitende dyr legger fruktbart land øde, og medfører så erosjon og ørkenspredning. Videre fører kjøttproduksjonen til rovdrift på grunnvannet. 70% av verdens vannbruk går til kunstig vanning, da spesielt vanning av korn som går til dyrefôr.

Dyrefabrikker medfører sykdom
Intensive driftsformer innebærer at dyr sperres inne på minimal plass, uten muligheter til naturlig utfoldelse, uten naturlig næringstilførsel. Slike kunstig drift medfører en stadig økende bruk av legemidler (antibiotika, hormoner, farmasøytiske midler, o.l.). Stoffene hoper seg opp i kjøttet, som i sin tur selges i butikken, om man ser bort fra alt det som må kasseres av ulike grunner, f.eks. funn av bakterier, ekskrementer og smittestoffer.

En del kassert kjøtt brukes også som fôr, noe som knyttes til BSE, "kugalskap." Denne sykdommen har 100% dødelighet, og knyttes til at planteetende dyr fôres med kjøtt. Den har også spredt seg til dyrehager og kjæledyr. Hos innfødte på Borneo har man funnet en sykdom med liknende symptomer. De syke hadde spist deler av hjernen til avdøde slektninger.



Liste: alle artikler om miljø.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.