Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Kritikk av vegetarisme >

Ni innvendinger mot vegetarisme (fra Vegetarnytt nr 8)

Hvilke motargumenter og innvendinger finnes mot det å leve vegetarisk? Her ser vi på ni etisk-moralske problemstillinger.


AV MORTEN TØNNESSEN
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 


1: Er smertefrie drap OK?
En (mulig) begrunnelse for å være det jeg vil kalle en etisk vegetarianer er at en vil gjøre sitt for at det blir minst mulig smerte i verden. Som vegetarianer vil en spare endel dyr for den smerten de ellers ville bli påført under avlivning og eventuelt fangenskap. Men hva om "middagen" blir avlivet på en såkalt human måte, eller bedrøvet - unnskyld, bedøvet slik at dyret ikke kjenner noen smerte? Er det greit å spise kjøtt da?

Mange vil synes at det er like galt å spise kjøtt uansett hvordan dyret avlives. Hovedargumentet for at det er galt å drepe dyr for å spise dem uansett drapsmåte blir kanskje lettere å forstå om vi overfører situasjonen til den menneskelige verden. Er det bedre å drepe herr Sakariassen med øks etter å ha gitt ham en bedøvende sprøyte enn å drepe i tradisjonell våken tilstand? De fleste vil svare nei. Og det samme bør gjelde i forhold til dyr.

Problemet med smertefrie drap er først og fremst vesentlig dersom vegetar-overbevisningen en har i stor grad hviler på smerte-argumentet. Det viser at smerte-argumentet neppe alene kan rettferdiggjøre vegetarisme.

2: Er ideen om ikke-vold utopisk?
En kan hevde at vegetarisme som er begrunnet med at vi bør være totalt ikkevoldelige er fullstendig utopisk (urealistisk) og derfor må forkastes. Det er praktisk umulig å unngå å ta liv. For hvert skritt vi tar dreper vi en drøss av spretthaler og likesinnede kryp.

Dette er sant. Men det er ikke noen god grunn til å forkaste idealet om ikkevold. Det at vi ikke kan være helt ikkevoldelige er ikke noe argument for at vi ikke skal forsøke å være mest mulig ikkevoldelige. Altså: Du kan ha god samvittighet for å tråkke ned mikroorganismer når du går i skauen. Men en viss jordnærhet i den saken strider ikke med en streben etter et i og for seg fullkomment og uoppnåelig mål.

3: Vi skal alle dø

La oss tenke oss at alle mennesker er blitt vegetarianere. Ingen (store) dyr blir drept av mennesker. Men de vil jo dø en gang likevel. Av kulde. Av sult. Eller kanskje i slåsskamp. Det vil ikke dø færre dyr selv om alle skulle ble vegetarianere. De ville bare dø på en annen måte, og til en annen tid. Hvis alle mennesker var vegetarianere - hva ville egentlig være annerledes? Er det bedre at et dyr drepes av et rovdyr enn at det drepes av et menneske?

Igjen blir svaret klarest ved å dra en parallell til den menneskelige andedammen. Det er få som vil forsvare mord på mennesker med at "hun skulle jo dø en gang likevel". Det er ikke likegyldig hvordan en dør. Men problemet minner oss på at vegetarismen ikke har all verdens betydning.

4: Monner det?
Vi befinner oss fremdeles i En Verden Av Vegetarianere. Kanskje ville dyra i en slik verden få mer plass og flere ressurser, og dermed bedre levekår. Men det er like avhengig av miljøproblemene som av menneskenes kosthold. Vi kan legge beslag på allverdens plass og ressurser også uten kjøttlandbruket. Dyras livskvalitet vil altså ikke nødvendigvis bli særlig bedre.

Svaret er enkelt: En sak kan selvsagt være viktig og riktig selv om den ikke er løsningen på alle problemer. Det er god grunn til å tro at dyras livskvalitet vil bli bedre med vegetarisme enn uten.

5: "De ville ikke klare seg..."
En del dyreslekter kan ikke klare seg på egen hånd, etter århundreder i menneskenes hånd. Et eksempel på dette er at det finnes griser som er alt opp slik at de blir skikkelig feite, men de har tynt med beinmuskler. De klarer ikke engang å stå oppreist (en trenger som kjent ikke kunne stå oppreist for å bli til godt kjøtt...).

Samtidig som mennesket har alt opp "sine" dyrearter har det utryddet de fleste av de ville forfedrene til dagens husdyr. Har du sett en villku i det siste? Eller en villgris? Hvis vi nå skulle bli veganere alle sammen, hvor skulle alle kuene og grisene gjøre av seg? Ville de klare seg uten oss?

Dette er et problem som har oppstått på grunn av kjøttforbruket, derfor kan det virke noe underlig å reise det som en innvending mot vegetarisme. Mennesket har ødelagt mange dyrearter. Men de vil ikke få det noe bedre av at virksomheten fortsetter, så den kan ramme enda flere arter og dyr. Vegetarisme kan forhindre at det gjentar seg.

Men problemet gjenstår: Hva med de lite levedyktige av husdyra, i Veggissamfunnet? Det minst verste alternativet er nok å la dem dø ut (men noen kan klare seg - kua ville neppe dø ut, bare Norsk Rødt Fe)...

6: Hva med plantene?
Er du vegetarianer fordi du mener at alt liv må respekteres? Isåfall: Hva er godt med vegetarianisme? Alt en gjør er å spise planter framfor dyr. Men hva med plantenes rettigheter? Plantenes velvære?

Mange ler av slike begreper. Jeg aner ikke hvorfor - enhver sannhetssøker bør jo være åpne for at menneskets rangering av levende vesener, med mennesket på toppen og plantene på bunn, er riv ruskende gal.

Innvendingen kan imidlertid lett frontes med at det går med minst av både planter og dyr om en er vegetarianer. Hvis en er vegetarianer spiser en endel planter. Skal en få den samme energien ved å spise kjøtt må en spise (deler av) et dyr som har spist ti ganger så mye planter som du isteden kunne ha spist direkte.

Men dette svaret kan være kritikkverdig. En kan overleve uten å ta planteliv for matens skyld, om en nå vil sidestille mennesker, planter, dyr, sopp, bakterier osv. Det går an å leve på bær og nøtter og mineraler og vann og slikt, mat som en kan spise uten å bidra til å avslutte noen liv overhodet. Hvis du vil respektere alt liv på lik linje av hensyn til all verdens individer, bør du med andre ord spise mest mulig av frukt og nøtter og slikt, og minst mulig av annet.

7: "Det er naturlig å spise kjøtt"
Et nytt spørsmål reiser seg fra det siste: Er det virkelig meningen at vi skal legge beslag på minst mulig planter, minst mulig liv? I økologisk forstand i dagens situasjon, ja. Men liv må jo leve på liv. Næringskjedene er jo bygd på at liv tar liv - for å leve

Noe liv må gå tapt. Men det taler ikke for at mer liv enn ytterst nødvendig bør gå tapt. Å se etter en nedlagt mening i naturen blir vanskelig. Det vi kan lese ut av naturen er at noe liv må gå med, og at det finnes dyr som spiser kjøtt og dyr som ikke spiser kjøtt. Mennesket er sannsynligvis det vesenet som står friest til å velge. Det er altså liten tvil om at vi har et - naturlig - valg.

8: "Er vegetarisme egoistisk?"
En ny mistanke smyger seg innpå. Sett nå at jeg er vegetarianer fordi jeg verdsetter dyr høyere enn planter, eller fordi jeg føler avsmak for å spise kjøtt. Er grunnen til at jeg ikke vil spise kjøtt da egentlig at dyra er likere meg enn plantene er? Er ikke dette isåfall egoisme, sjåvinisme, hvis jeg bare vil skade de som er klart forskjellige fra meg?

Det er mye som tyder på at vi har lettere for å identifisere oss med de som ligner oss mest. Men må vegetarisme være galt dersom det nå er slik vi føler det? Hvis det er slik verden er vil det fremdeles være unaturlig (for oss) å spise kjøtt, noe som da vil nærme seg kannibalisme.

Vi bør være oss bevisst tendensen til å identifisere oss mest med de som er mest like oss selv. Å sette seg inn i hvordan "de andre" er og har det er grunnleggende for all universell etikk - vi må strebe etter å fordele sympatien vår på en fair måte. Men dette er vanskelig, siden et menneske bare kan betrakte verden utifra en menneskelig målestokk.

9: Er konsekvent vegetarisme irrasjonelt?
En 100 % konsekvent vegetarisme er bare rasjonell dersom normene den bygger på er viktigere enn alle normer den kan komme i konflikt med. Men er nå eksempelvis normen "du skal ikke drepe med mindre det er livsnødvendig" viktigere enn samtlige motstridende normer? Hva med bestemors frustrasjon over dine "nei til middagen" hennes? Hva med utslippene fra lastebilene som frakter bananene du spiser fra Portugal, siden du spiser bananer istedet for lam fra nabobygda?

Lammets offer går nok foran bestemors frustrasjon dersom en mener at lam kan være like verdifulle som mennesker. Dersom en mener at menneskets liv og livsvilkår er det viktigste i tilværelsen blir avveininga vanskeligere. Det er vanskelig å finne en felles målestokk for familiemiddager og slaktekniver. En mulighet er å forsøke å oversette alle minuser i tilværelsen (smerte, plager, bekymringer) til vold, i et (nesten) altomfattende voldsregnskap. I dette regnskapet regnes det som psykisk vold dersom du påfører noen bekymringer. Problemet med å avgjøre hva som teller mest gjenstår, men regnskapsidèen gir oss ihvertfall et felles perspektiv.

Hva nå med bananen fra Portugal? I et voldsregnskap vil vegetarisme og miljøvern stille likt i den forstand at de begge må vise til at de medfører minst vold for å bli rettferdiggjort. Det kan altså - utifra en ikkevoldsnorm - være like viktig å spise mat fra lokalmiljøet som å spise grønt framfor rødt og dødt. Sluttsummen (- og det er den som teller - jamfør RIMI-kjedens reklamekampanje...) er avhengig av hvor mye lidelse som framkommer ved å slakte et lam kontra hvor mye lidelse som framkommer ved å transportere en klase bananer fra Portugal til Norge. Dette er et svært vanskelig regnestykke. Det som skulle være klart er at også miljøproblemer (forstyrrelser av økosystemer og dermed av levekåra til de levende vesenene som lever der) i en forstand er vold.

Voldsregnskapet skiller klinten fra hveten blant vegetarianerne. Det viser at en vegetarianer som livnærer seg på bananer fra Portugal, appelsiner fra Israel og sprøyta epler fra en norsk dal kan påføre verdens individer like mye lidelse som en lammespisende kjøtteter. De mest ikke-voldelige av alle er derfor kanskje dem som både er vegetarianere og spiser miljøvennlige matvarer...


Likte du denne artikkelen fra Vegetarnytt nr. 1-9? Her på veg-veg.no finner du utvalgte artikler fra bladet, som fås ved å tegne medlemskap i Norsk Vegetarforening eller abonnement.

Neste artikkel i samme temakategori: .
Liste: alle artikler om kritikk av vegetarisme.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.