Den såkalte Atkins-dietten og lavkarbo-kosthold har utvilsom blitt en av de mest populære kostholdsregimene de siste årene. Er det en god ting?
|
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.
Atkins-dietten - som er temmelig rigid og tilsynelatende uforenlig med vegetarisme - er blant annet omstridt fordi den fokuserer på å redusere inntaket av all mat som inneholder karbohydrater, inkludert frukt. Her kommer noen refleksjoner fra en lege som i stedet fremmer en diett med mye ubehandlet mat som det beste middelet for å oppnå god helse:
Spørsmål: Hvis frukt er rikt på karbohydrater så strider vel fruktspising mot "lav-karbo"-manien til dem som følger Atikins-dietten?
Svar: Jeg mener dr. Atkins begikk en feil på dette området. Den første feilen er å ikke skille mellom enkle og sammensatte karbohydrater. Frukt gir oss enkle karbohydrater fra en ubehandlet matvare, mens behandlede kornprodukter slik som brød, pasta og kornblandinger inneholder sammensatte karbohydrater.
Enkle karbohydrater er lett fordøyelige, og deres sukkerinnhold opptas enkelt som energi. Sammensatte karbohydrater er det derimot vanskeligere for kroppen å ta opp. Varmebehandling gjør dem dessuten enda vanskeligere fordøyelig, og dette er grunnen til at de kan sies å være fetende og mindre sunne.
Ved nesten å utelukke karbohydrater fullstendig, utestengte dr. Atkins sammensatte karbohydrater fra kostholdet, og ved å redusere kaloriinntaket vil man nærmest uansett gå ned i vekt. Problemet er bare at dr. Atkins kastet ut babyen med badevannet. Dersom han kun hadde utelukket sammensatte karbohydrater, ville han etter min mening truffet bedre - for ved å redusere inntaket av alle slags karbohydrater, blir protein og fett de viktigste kalorikildene. Og ingen av disse er egnet som grunnlag for et sunt kosthold når de inntas i store mengder.
Dersom mer enn ca. 10% av det daglige kaloriinntaket stammer fra proteiner, forstyrres kroppens syrebalanse, og mer enn ca. 10% av kaloriinntak fra fett kan i verste fall føre til diabetes og hjerte- og karsykdommer. Og da blir spørsmålet: hvordan skal vi i så fall få i oss de resterende 80% av kaloriene vi trenger? Slik jeg ser det er det opplagte svaret frukt, altså enkle karbohydrater. Frukt er lettfordøyelig, og det fører ikke til slaggstoffer i kroppen.
Allikevel mener jeg dr. Atkins hovedfeil var å ha lav kroppsvekt som sitt hovedmål, i stedet for en best mulig helse. Rett kroppsvekt er en av de positive effektene man oppnår ved å leve på en sunnest mulig måte, men man får ikke nødvendigvis en best mulig helse ved å følge en diett som er ment å gi redusert kroppsvekt! De som følger Atkins-dietten vil kanskje nå målet om lavere kroppsvekt, men samtidig kan denne dietten gå på bekostning av egen helse på lengre sikt. Forestillingen om at man bør spise masse animalsk protein og fett kan i verste fall føre til utallige tilfeller av diabetes, kreft, nyresvikt og hjertesykdommer. Og er det egentlig noen vits i å bli tynn, dersom man kan bli syk eller i verste fall dø av det?
Artikkelen er tilrettelagt til norsk på basis av en artikkel i bladet Living Nutrition, skrevet av dr. Douglas Adams (etter avtale med Living Nutrition).
Likte du denne artikkelen fra Vegetarnytt nr. 13? Her på veg-veg.no finner du utvalgte artikler fra bladet, som fås ved å tegne medlemskap i Norsk Vegetarforening eller abonnement.
Neste artikkel i samme temakategori: Ukeplan for en sporty vegetarianer som vil spise sunt!.
Liste: alle artikler om helse.
Har du en kommentar?