Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Helse og livsstil >

En helhetlig diett virker helt natulig

Har du lagt merke til hvordan du aldri ved en feil spiser flere titalls epler, mens du lett får i deg mye mer godteri og enn du hadde tenkt? Disse mekanismene sier mye om hvordan kroppen - og maten - fungerer.


AV D. LISLE OG A. GOLDHAMER
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 


La oss introdusere deg til den fabelaktige nye dietten Fet for livet! Har du lyst til å spise alt det du vil, akkurat når du vil? Ønsker du i tillegg et treningsprogram som er like enkelt som å skifte TV-kanal med fjernkontrollen?

Fet for livet-dietten lar deg ta snarveien - du trenger verken tenke selv eller anstrenge deg! Millioner av mennesker følger allerede Fet for livet-dietten, og nå har også du mulighet til å henge deg på denne fabelaktige trenden! Det har nylig blitt kjent at flertallet av voksne amerikanere nå er overvektige, noe som viser hvordan Fet for livet-dietten er i fremmarsj.

Du lurer kanskje på om det ikke er noen farer forbundet med det å være overvektig? Vel, det stemmer riktignok at minst 75-80% av alle dødsfall i USA kan kobles til usunn diett og valg av livsstil. Likevel insisterer både det offentlige, leger og helseforeninger gjerne på at det vanlige amerikanske kostholdet er sunt. Derfor oppfordrer vi til deg til å tenke positivt! For hvem vet - kanskje er du den ene av fem som ikke kommer til å bli utsatt for unødvendige sykdommer og en tidlig død? Og er det egentlig så ille å få kreft, hjertesykdommer, slag, diabetes, leddsykdommer eller benskjørhet? Er det kanskje ikke derfor vi har leger og helsevesen?

Det er greit nok at ikke alle føler seg komfortable med fedme og sykdom - men det er ingen god grunn til å velge bort Fet for livet-dietten. For dersom du ikke ønsker å være overvektig, kan du jo bare be legen om medisiner som reduserer matlysten, betale for fettfjerning eller få redusert størrelsen på magesekken.

Du spør kanskje: "Antyder ikke forskning at det er enda vanskeligere for vitenskapen å finne en kur mot overvekt, enn en kur mot kreft?" Til det vil jeg svare at du bør slutte å være så negativ. Ting er som de bør være her i verden. Kan du ikke bare være akkurat som alle andre?

Diett er ikke noe å le av
Forhåpentligvis har du for lengst gjennomskuet at dette er en spøk. Men når det er sagt, så høres kanskje mye av det vi har skrevet også skremmende velkjent ut. Ikke bare blant folk flest, men også blant helsepersonell er det mange som er i villrede når det gjelder spørsmål som har med helse og ernæring å gjøre. Allikevel finnes det en lettfattelig metode som fører til redusert vekt, og som verken inkluderer bruken av piller, pulver eller andre mirakelmidler. Den innebærer derimot at man lærer å spise og å være i bevegelse i samsvar med kroppens utforming og menneskets utvikling.

Selvsagt har man rett til å lure på om et program som vårt virker. I vår praksis har vi hjulpet mange til å både gå ned i vekt, og å forbli der ved å følge noen enkle, fornuftige retningslinjer. Men før vi forteller om programmet vårt vil vi gjerne si litt om hvorfor mange av de vanlige diettene ikke virker. En av årsakene er at de inkluderer matvarer som ikke finnes i våre naturlige omgivelser. Dette inkluderer også tilsynelatende sunne matvarer slik som brød, ost, kjeks, varer med kunstig lavt fettnivå (slik som slankedrikker) og så videre. Felles for slike matvarer er deres evne til å "lure" vår naturlige appetitt. Følgelig blir det lett til at man spiser alt for mye, og denne overspisingen fører igjen til at kroppen bygger opp et fettlager. Så enkelt kan det faktisk oppsummeres.

Å lure kroppen
Vi har en medfødt evne til å fornemme kaloriinnholdet i den maten vi spiser. Når vi har fått i oss nok mat vil kroppen si ifra ved at vi helt automatisk får nedsatt appetitt. Legg for eksempel merke til at du aldri "ved en feil" har fått i deg 50 epler. Kroppen "holder tellinga" med hva du får i deg, og skur ned appetitten når tiden er inne. Dette kalles gjerne for metthetsmekanismen. Den har blitt innplantet i kroppen gjennom talløse generasjoner, og er en viktig del av vår biologiske arv. Alle levende vesener vet helt instinktivt når de er sultne og når de er mette, noe som får kroppen til å fungere best mulig.

Metthetsmekanismen synes å avhenge av reseptorer i munnen og magen. Disse reseptorene sender signaler om hvor full magen er, samt om hvor næringsrik maten vi har spist er. For eksempel kan man riktignok føle at magen har blitt full dersom man har fått i seg en kilo med salatblader, men samtidig vil magen også sende signaler om at næringsinnholdet i maten på langt nær er tilstrekkelig for et hovedmåltid. Magen sier fra om at man må få i seg mer næring - i motsatt fall vil magen bare fortsette å klage. Det er altså mulig å føle seg smekkfull, men fortsatt sulten.

For å føle seg tilfreds, altså mettet, må vi både føle at magen har blitt fylt opp, og at vi har fått i oss næringsrik mat. I det miljøet våre forfedre levde hadde maten et mer moderat kaloriinnhold, noe som altså var tilfresstillende både i omfang og innhold. Dette gjorde at det var vanskeligere å gafle i seg enorme mengder, siden man da rett og slett også fikk vondt i magen. Forfedrene våre spiste alt det de kunne komme over, inntil de var mette. Men da sluttet de også å spise! Da var det heller ikke noen grunn til å bekymre seg for å spise for mye, eller for å bli overvektig, noe som er spesielt farlig i naturlige omgivelser. Årsaken til at de ikke trengte å engste seg over slike spørsmål er såre enkel: dersom man spiser naturlig, blir man sjelden overvektig.

Man spiser fort for mye av behandlet mat
Siden det er en behandlet matvare, er brød også et mer konsentrert produkt enn for eksempel korn og grønnsaker. Følgelig vil metthetsfølelsen oppstå senere når man spiser brød (som er et behandlet produkt) enn dersom man spiser ubehandlet korn, selv om kaloriinntaket er det samme. La oss se på noen eksempler som gjør dette mer tydelig. Hva er det lettest å få i seg - en halvliter med iskrem, eller et par kilo kokte gulrøtter? Og hva gir mest metthetsfølelse - en liten pizza , eller et par kilo kokt broccoli? En middels stor sjokolade, eller tre bakte poteter? Disse eksemplene vil vise hvor lett det er å spise for mye av konsentrerte og behandlede matvarer. Kjøtt er også en svært konsentrert matvare - det er en av de få næringskildene som har et naturlig høyt kaloriinnhold. I tidligere tider var kjøttforbruket vanligvis ganske lite sammenliknet med vårt eget, som er mange ganger så høyt.

I dagens verden har de som følger Fet for livet-dietten et kosthold som hovedsakelig består av behandlede matvarer, kjøtt, fisk, fugl, egg og meieriprodukter. Kaloriinnholdet i kostholdet til gjennomsnittsmennesket i vesten er langt, langt høyere enn det kroppen egentlig har behov for. Alle levende skapninger har en tendens til å overspise dersom kostholdet deres er mer kaloririkt enn nødvendig, og dermed bygger man opp et fettlager. Fugler som spiser mye behandlet mat kan for eksempel bli så fete at de blir ute av stand til å fly. Med dette som utgangspunkt bør det egentlig ikke komme som noen overraskelse at over halvparten av Amerikas voksne er farlig overvektige. I tillegg veier også en relativt stor prosentandel godt over sin egen idealvekt.

En effektiv metode for å gå ned i vekt
Det å spille på lag med kroppens naturlige virkemåte er et av de viktigste elementene i alle effektive slankedietter. Et av virkemidlene i så måte er å følge et kosthold som består av ubehandlede, naturlige råvarer: fersk frukt og grønnsaker, et visst inntak av helkorn, nøtter og frø, samt belgvekster. I tillegg til de mange andre helsefordelene ved et slikt kosthold så gir denne dietten tilstrekkelig metthetsfølelse, noe som gjør at man føler seg mer tilfreds. Følgelig er det også mye mindre sannsynlig at man lasser i seg alt for store mengder. Ved vårt helsesenter anbefaler vi alltid at lunsj og middag inntas i følgende rekkefølge: først en stor og variert salat. Deretter dampkokte grønnsaker, før man inntar en hovedrett av stivelsesholdige grønnsaker og helkorn.

Denne rekkefølgen er ikke tilfeldig. Det er nemlig vår erfaring at så snart man får smaken for mer kaloririk mat (slik som kokte helkorn, for eksempel brun ris), så blir også smaken for mer kalorifattig mat (slik som salat) plutselig redusert. Dette fører ofte til at man får i seg mindre av salat og grønnsaker, noe som gjerne innebærer at kaloriinntaket øker. Dersom vi starter med å spise kalorifattig mat når vi er sultne, vil også inntaket av slik mat øke. Dette gir en økt metthetsfølelse, noe som gir oss en følelse av velbehag. Dermed blir det mindre sannsynlig at vi overspiser.

Ved å følge denne dietten er det lite behov for å beregne størrelsen på hver porsjon. Dessuten kan man helt unngå å føle seg sulten. Dersom hovedinntaket av kalorier stammer fra ubehandlede, hele og naturlige råvarer med et relativt lavt kalorinivå, er mye av kampen mot fettet vunnet. Kombinert med et moderat program for fysisk aktivitet, er dette en diett som virkelig fungerer - akkurat slik naturen tilsier. I snitt går våre pasienter ned en kilo per uke, noe som av enkelte regnes som unaturlig mye. Vi mener altså det motsatte.

Vi bør også si noen ord om fysisk aktivitet, siden dette regnes som så viktig av mange. Vi har sett folk som trener ustanselig, men som allikevel ikke går ned i vekt. Trening er et nyttig og viktig supplement til en sunn livsstil og et riktig kosthold, men trening er ikke nok i seg selv. Vi anbefaler våre pasienter moderat trening fire-fem ganger per uke, eller så å si hver dag dersom man har mulighet til det. Med moderat trening mener vi fysisk aktivitet som gir deg en liten utfordring. Dersom du er i toppform kan det bety en frisk joggetur på 5-10 kilometer. For de fleste av våre overvektige pasienter betyr det ikke mer enn en hurtig spasertur på 20-30 minutter.

Vi blir ikke overrasket når folk innvender at dette programmet virker for godt til å være sant. For selv om både dietten og treningsopplegget vi foreskriver er svært enkelt og lettfattelig, kan det allikevel by på utfordringer å gjennomføre det.

Det er flere ting som kan komme i veien, men den vanligste hindringen man støter på når man vil komme seg vekk fra Fet for livet-dietten er vår innebygde tendens til å spare energi. Både dyr og mennesker har en slik impuls til å spare energi innebygd i selve nervesystemet. Selvsagt varierer dette litt fra en art til en annen, men selve impulsen finnes altså hos alle. For eksempel flyr trekkfugler som kjent i en V-form som hjelper hele flokken til å få minst mulig vindmotstand, noe som innebærer at de sparer kalorier, eller med andre ord energi. På samme måte svømmer fisk i stim av samme grunn. Og rovdyrene søker alltid etter det svakeste byttet, noe som sikrer dem mest mulig mat med lavest mulig bruk av energi.

En slik innebygd impuls finnes også hos oss mennesker. Også vi er programmert til å jakte etter så mange kalorier som mulig med minst mulig innsats. Denne impulsen passer selvsagt ypperlig for mennesker som lever i omgivelser med lite tilgang på mat, noe som var virkeligheten på store deler av jordkloden inntil for noen tiår siden. Selv om de fleste av oss som bor i dagens moderne vestlige samfunn ikke lenger lever i slike omgivelser preget av knapphet, så er våre naturlige impulser fortsatt der - og disse impulsene stimulerer oss til å spise mest mulig med så liten egeninnsats som mulig! Er det da egentlig så rart at overvekt herjer som en epidemi over hele den industrialiserte verden? Dine naturlige impulser leder deg til å spise så mye energirik mat som mulig, og til å bruke så lite energi som mulig.

Allikevel trenger man ikke la seg begrense av disse tendensene, som de fleste er i stand til å overkomme med en viss egeninnsats. Man kan for eksempel velge å være fremtidsrettet, og fokusere på egen form og helse. Planlegg slik at du alltid har ubehandlet, naturlig mat tilgjengelig, og sett av tid til moderat trening. Det du trenger er ikke mirakler - det skal nemlig ikke noe mirakel til for å oppnå en sunn, normalt slank kropp. Derimot trenger du å fortstå og å respektere kroppens naturlige utforming og behov.

Kroppen din er tilpasset et kosthold med naturlige råvarer og moderate fysiske anstrengelser. Våre innebygde tendenser til å spare på energi kan tilsynelatende få dette til å virke vanskelig, siden utviklingen har gjort det utrolig enkelt å leve usunt. Allikevel behøver man ikke å gjøre som alle andre, og følge en livsstil som medfører overvekt og kroppslig nederlag. Ved å følge disse enkle retningslinjene kan du velge å bli en av de få som som er lette - og ikke fete - for livet.

Denne artikkelen er oversatt og gjengitt med tillatelse fra bladet Living Nutrition.



Liste: alle artikler om helse.
Liste: alle artikler om råkost / rawfood.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.