Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Etikk og religion >

Vegetarisme og vedensreligionene (fra Vegetarnytt nr 4)

Er det en sammenheng mellom hva vi tror på og hva vi spiser? I dette radiointervjuet forteller religionsviteren og forfatteren Steven Rosen hvordan vegetarisme praktiseres i ulike religioner.


INTERVJU MED STEVE ROSEN
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 


WBAI`s journalist (J): Velkommen til Worldwatch. Denne uken skal vi snakke med Steven Rosen, forfatter av en banebrytende ny bok, Food For The Spirit. I dette verket tar Rosen opp det omdiskuterte forholdet mellom religion og kosthold. Steven, kan du fortelle lytterne hvorfor religiøse bør være opptatt av kosthold - særlig i forhold til vegetarisme og dyrs rettigheter?

Steven Rosen (S): Vel, jeg synes at alle - ikke bare de med interesse for religion - bør være klar over hvor viktig det er å ha et riktig kosthold. Faktisk befaler Bibelen: "Så ta dere nå vel i vare, så sant dere har deres liv kjært" (5.Mos. 4:15). Det er dokumentert at vegetarianere lever både lengre og sunnere enn kjøttspisere. Hvordan kan man følge sin religion om helsa svikter? Derfor ber Bibelen oss om å ta vare på helsa.

Du nevnte dyrs rettigheter. I den sammenheng finnes det i Bibelen et nesten fullstendig oversett bud: "Tsav baalay hayyim." Dette påbudet forekommer flere steder i bibellitteraturen. Det er hebraisk, og betyr at vi er pålagt å vise omsorg for dyrene.

Men dyremishandling er ganske utbredt. I USA blir over 5 milliarder dyr drept hvert år for kjøttets skyld, og 100 millioner dyr blir torturert i forskerenes laboratorier. Dette er helt unødvendig.

J: Jeg har sett liknende tall i blader som Animal`s Agenda og Vegetarian Times. Hvordan kan lytterne være sikre på at disse tallene ikke har blitt overdrevet av en eller annen forutinntatt gruppe?

S: Det kan man finne ut ved å undersøke selv. Dette er ikke bare en liten gruppes bekymring. Disse faktaopplysningene har blitt dokumentert i prestisjetunge tidsskrifter som Journal of The American Medical Association, The American Journal of Clinical Nutrition og The Borden Review of Nutrition Research.

J: OK. La oss vende tilbake til religion. Synes du at dette er et spørsmål om religion? Blander man ikke egentlig kortene når man snakker om religion og kosthold side om side? Jødene har jo riktignok sine forskrifter for tilberedelse av kosher-mat, og andre religioner har sikkert liknende regler. Men folk flest vil nok si at religion er et spørsmål om tro, ikke om matvaner.

S: Sant nok. Men hva om matvanene påvirker vår tro? Religion har å gjøre med moral og etikk, medlidenhet og barmhjertighet. Som Isaac Bashevis Singer har sagt det: "Hvordan kan vi be Gud om nåde, hvis vi ikke selv kan vise andre vår nåde?" Dette er rett og slett sunn fornuft. Det er helt enkelt urettferdig at vi ikke viser barmhjertighet med dyrene. Som tidligere nevnt er dette en bibelsk lære. Men vi har en tendens til å overse de forskriftene i Bibelen vi ikke har sans for.

Kan vi virkelig ønske å forandre våre hjerter, men ikke vårt kosthold? De to er uatskillelige. Det er rent hykleri å hevde at disse to tingene kan adskilles. Mennesket ønsker ikke å bli drept - allikevel dreper det. Den som virkelig er religiøs blir åndelig, from. Da han ikke ønsker å bli drept, er han forsiktig med å drepe andre. Da det er det visse situasjoner han selv ønsker å unngå, ønsker han heller ikke å utsette andre for en liknende situasjon. Og da han ber Gud om nåde, er han nådig mot de som er svakere enn det han selv er.

Jeg tror dette er grunnleggende for sann religiøsitet. Om vårt kosthold medfører vold, legger vi selv grunnlaget for en mørk framtid. Vold avler vold. Dette er karma-loven: "For en hver handling er det en lik og motsatt reaksjon." Det er derfor mange østlige tradisjoner omfavner vegetarisme. De tror at de som lever voldelig, vil lide en voldelig død. Her i den vestlige verden sier vi "som du sår, så skal du høste." Dette er egentlig det samme som karma. Dessverre er det sjelden vi lar dette gjelde for dyrene. Men i Østen gjør man det.

J: La oss starte med Bibelen. Kan du gi oss en kort sammenfatning av læren om vegetarisme i Det Gamle Testamentet?

S: Ja. I det første kapittelet i Bibelens første bok anbefales en kjøttfri diett. Gud sier, "Se jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal være til føde for dere." Dette er hentet fra 1. Mosebok 1:29. Så Gud tar ingen omveier. Allerede fra starten av legger han vekten på et vegetarisk kosthold.

Videre sier han at dette opprinnelige, kjøttfrie kostholdet "var overmåte godt." Dette uttrykket bruker han kun om det vegetariske kostholdet. Senere blir det gitt konsesjon for ulike former for kosthold, men disse blir ikke omtalt som "overmåtelig gode."

J: Greit. Men hva med disse senere innrømmelsene? Er det ikke slik at Gud lengre frem i Bibelen tillater at Noah og hans etterkommere spiser kjøtt?

S: Om man ser dette i sammenheng, er det likevel selvinnlysende at det her er snakk om Guds tillatelse, i motsetning til hans vilje. Med andre ord kan Gud ha gitt en slik tillatelse, men han har aldri sagt at en slik diett er å foretrekke. Faktisk viser han ganske klart at dette ikke var tilfellet.

Jeg tror det er viktig å forstå hva det var som hendte på Noah`s tid. Mennesket hadde blitt så fordervet at det ville spise et bein som ble revet av et levende dyr. Tilstanden var så degradert at Gud bestemte seg for å skape en enorm flodbølge. For øvrig ville en slik flod som det Bibelen beskriver ha ødelagt alt planteliv, slik at det dengang knapt fantes noe alternativ til animalsk føde.

Uansett tillot Gud at mennesket åt kjøtt på den tiden. Dette skjer i 1. Mosebok`s 9. kapittel, der Gud tillater mennesket å spise alt som beveger seg. Men kort etter sier Gud at mennesket ikke skal spise dyrenes blod (og dermed oppstod jødenes kompliserte kosher-forskrifter). Og litt senere viser Gud hvilken karma som venter de som slakter dyr. "Jeg vil kreve gjengjeld for deres eget blod" (1. Mos. 9:5)

J: Hva skjedde så? Ble ikke kjøttspising i det minste tillatt for en periode?

S: Vel, ikke akkurat. Det ble nemlig nok en gang forsøkt å innføre en vegetarisk diett blant jødefolket. Da israelerne forlot Egypt, gav Gud dem manna, et vegetarisk produkt å spise. Selv da ropte folket etter kjøtt, og Gud gav dem det, sammen med en pest som smittet alle som åt kjøttet.

De døde momentant. Dette står nøye nedskrevet i Bibelen. Gravplassen der disse kjøtteterne ble lagt beskrives i klare ordelag som "lystens graver." Bibelkommentatorer sier - enten de er positive til vegetarisme eller ei - at gravene fikk dette navnet fordi de som ble gravlagt der hadde begjært kjøttmat.

J: Men Steven, hva med "herredømme"? Gir ikke Bibelen mennesket herredømme over dyrene?

S: Jo, det gjør den. Men "herredømme" var aldri ment å bety misbruk eller utnyttelse. Ihvertfall ikke i følge vanlig bibelsk ordbruk. Det er faktisk slik at det hebraiske ordet for herredømme, "yirdu" også betyr forvaltning og formynderskap. Med andre ord blir vi befalt å ta vare på - og ikke spise - våre mindre begavede brødre og søstre, dyrene.

En konge har for eksempel herredømme over sine underståtter. Det betyr ikke at han bør spise eller misbruke dem. Nei, han må ta vare på dem, hjelpe dem, være kjærlig mot dem.

La meg også få påpeke at det bibelverset som gir oss herredømme over dyrene er å finne i 1. Mosebok 1:26. Det verset jeg tidligere nevnte, det som anbefaler et vegetarisk kosthold, står i 1. Mosebok 1:29. Tre vers senere. Med andre ord gir Gud oss herredømme over dyrene, og bare tre vers senere forbyr han at de brukes som mat. Det er underforstått at det herredømmet han gir oss ikke innebærer at man bruker dyr som mat.

J: Det virker klart nok. Hvorfor blir ikke flere religiøse vegetarianere? Det virker som om Bibelen sterkt anbefaler dette. Kanskje er det et spørsmål om arroganse eller...

S: Uvitenhet. Det finnes tegn på begge deler. I Talmud forklares denne arrogansen ganske tydelig. Den oppsummeres slik: "Når mennesket blir hovmodig i sitt hjerte," sier Talmud oss, "så minn han om at den lille fluen ble skapt før ham."

I Forkynneren (3:19) påpekes det : "Den samme lagnad venter både mennesker og dyr. Den ene skal dø som den andre, samme livsånde har de alle. Mennesker har ingen fortrinn framfor dyr. For alt er tomhet." Det er ganske enkelt. Folk flest, spesielt i det tyvende århundre, har en slags sykelig fordom mot dyrene, noe som ofte er helt ubegrunnet.

La oss ta for oss denne uvitenheten. I stedet for å studere sine skrifter og tradisjonene disse kommer fra, velger mange å lære om religion ved å skru på TV'en å se på Jim Baker eller en annen populær predikant. Hvis folk ønsker å finne ut om vegetarisme egentlig er i overensstemmelse med deres religion, burde de studere dette nøye. Dessverre er mange villige til å akseptere den forklaringen av deres religion som flertallet bekjenner seg til. Man må lære seg å skille en åndelig prosess fra dem som hevder å følge den.

J: Jeg er helt enig. Steven, vi har hovedsakelig fokusert på den jødiske tradisjonen. Kan du forklare det kristne synet (på vegetarisme)?

S: For å gjøre det enkelt: I tidenes løp har det oppstått to adskilte åndsretninger innen kristen tankegang: Den aristotelisk-thomistiske skolen og den augustinsk-fransiskanske skolen.

J: Kan du forklare hva som er forskjellen mellom de to, og deres forhold til vegetarisme?

S: Ja. Den aristotelisk-thomistiske skolen har som et grunnleggende premiss at dyr er her for vår gledes skyld - de har ikke noen mening i seg selv. Vi kan spise dem, torturere dem i laboratorier, hva som helst, hva vi vil. Dessverre omfavner moderne kristendom dette synet.

Derimot lærer den augustinsk-fransiskanske skolen at vi alle er brødre og søstre, og at av Gud er Faderen. Denne åndsretningen bygger hovedsakelig på den hellige Frans av Assissi's verdenssyn. Den er platonsk, og det passer godt inn i et vegetarisk perspektiv.

J: Finnes det noe bevis for at Jesus var vegetarianer?

S: Tidlige greske manuskripter omtaler Jesus som "Nasareeren." La meg fortelle deg hvorfor dette er viktig. Senere bibelversjoner henviser til "Jesus av Nasaret." Det betyr helt enkelt at han kommer fra en bestemt by, Nasaret. Men forskning har vist at dette er en dårlig oversettelse. En mer presis oversettelse er "Jesus Nasareeren."

Dette er viktig fordi det forteller oss mer enn bare hvilken by han kom fra, mer enn bare at han var fra Nasaret. Det betyr at han kommer fra en sekt kalt nasareerene. Man vet at denne sekten fulgte essenernes prinsipper, inkludert vegetarisme.

J: Er det noen moderne bibeloversettelser som bruker ordet "Nasareeren"?

S: Ja. The Jerusalem Bible er et godt eksempel, og det finnes flere. Poenget er at han definitivt kalles Nasareeren flere steder i Det Nye Testamentet. Så om du ville bevise at han var vegetarianer, ville dette være en ganske overbevisende måte å gjøre det på. Nasareerne var så absolutt vegetarianere!

J: Interessant. Jeg leste nettopp i boken din at mange av de tidlige kirkefedrene var vegetarianere. Er det slik med mange fremtredende kristne gjennom historien?

S: Boken "Klementinerpredikenene", som ble skrevet tidlig på 100-tallet, og som er basert på læren til St. Peter, Jesu egen følgesvenn, fordømmer kategorisk alle former for kjøttspising og dyremishandling. Det sies at både Clemens av Alexandria og John Wesley, metodismens grunnlegger, var vegetarianere.

Det finnes en mengde litteratur som forsøker å vise at de første apostlene unngikk kjøttmat. Man kan lese mer om dette i boken min. Det er ganske viktig å fastslå hva de første kristne spiste. I min argumentasjon er det avgjørende, eller hva?

J: Absolutt. Det ville vise hva kristne i dag burde spise. Det burde ihvertfall gi oss en ide å gå ut fra.

S: Det stemmer. I tillegg ville det være en antydning om hva Jesus spiste.

J: Så absolutt. Jeg vil gjerne anbefale lytterne å kjøpe denne boken, det er den beste om dette emnet. Food for the Spirit: Vegetarianism and the World Religions, av Steven Rosen. Forordet er skrevet av nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer.

Steven, la oss ta for oss de østlige religionene. Jeg vet at vegetarisme er dypt rotfestet i østlig tankegang, spesielt i India. Stemmer ikke det?

S: Jo, så absolutt. Da britene innførte sin nye Enfield-rifle hos troppene i Bengal i India, kom det til et stort opprør. Vet du hvorfor dette store, historiske opprøret oppstod?

J: Nei. Hvorfor?

S: Fordi denne nye Enfield-rifla brukte en patrontype som ble smurt inn med dyrefett. Og disse troppene i Bengal, sepoyene, måtte bite av toppen av hylsteret før patronen ble satt inn i rifla. I stedet for å godta denne enkle prosedyren, gjorde de opprør. Dette viser hvor sterke røtter vegetarisme har i India.

J: Hvor stammer dette dype forholdet til vegetarisme fra? Jeg vet at opphavet til indisk religion ligger skjult i fortiden. Allikevel må det finnes en gammel skikk eller en tradisjon man kan tilskrive det moderne India's vegetarisme...

S: Vel, mye av det har å gjøre med vern av kuer...

J: Ja, hvordan begynte det?

S: Dette kan tillegges tilbedelsen av herren Krishna, som alltid er avbildet som en gjeter. Selv om den hinduistiske gudeverdenen er svært allsidig, gjennomtrengte Krishnadyrkelsen den gammel-indiske, vediske tradisjonen. Og Krishna prises for å være spesielt kjærlig mot brahmanene, de som gir åndelig kunnskap til andre, og kuene, som gir alle melk.

Kua blir ikke dyrket i India, slik folk flest tror. Det er heller slik at hun æres som en mor, fordi hun gir melk, slik ens naturlige mor gjør det. Så på grunn av dette, og fordi hun holdes kjær av Krishna, den Høyeste Herren, blir hun holdt i ære. Eller i det minste respektert.

J: Hva med Mahatma Gandhi? selv om han var en berømt og selverklært vegetarianer, har jeg hørt at han på mange måter var inkonsekvent. Kan du si noe om dette?

S: Jeg vet ikke om jeg ville anklage Gandhi for å være inkonsekvent, sånn generelt. Etter alt å dømme var han et dypt religiøst menneske, og også en oppriktig vegetarianer. Allikevel har jeg vel antakelig hørt de samme anklagene som du viser til. Det har blitt sagt at Gandhi var en helgen blant politikerne, men det sies også at han var en politiker blant helgnene. Uansett synes jeg han viste et svært godt eksempel på hvordan man kan være religiøs og vegetarianer samtidig.

J: Siden tiden løper fra oss, kan du kanskje forklare våre lyttere hvorfor de østlige religionene i sterkere grad synes å være klar over det religiøse budet om å være vegetarianer? Det virker som om både buddhismen, hinduismen og jainismen har skapt fred og harmløshet, mens den jødisk-kristne tradisjonen synes å være mer overfladisk, i hvertfall på dette området. Kan du si litt om dette?

S: Den østlige tradisjonen fremmer sarva-bhuta-hita ("oppofrelse for alle levende veseners beste") framfor loka-hita ("oppofrelse for menneskehetens beste"). Vedaene lærer at det første systemet innebefatter det andre, og at det derfor er mer fullstendig. Hvis man viser omsorg for alle levende vesener, viser man naturligvis også omsorg for menneskeheten. Det vediske synspunktet er at man skal se den samme livskraften i alle levende vesener, på tross av "ytre form," kropp.

De som ikke kan forstå prinsippet om at det finnes liv i dyrene, kan så til sist fullstendig misforstå hva livskraften er, og miste sitt begrep om menneskelighet. Følgelig er sarva-bhuta-hita, eller ønsket om å gjøre godt for alle levende skapninger, det høyeste etiske prinsippet i de østlige religiøse tradisjonene.

Det er selvfølgelig Food for the Spirit's påstand at alle de store verdensreligionene på et eller annet tidspunkt anerkjente det høyeste, altomfattende prinsippet om sarva-bhuta-hita. Desverre har denne sannheten blitt endret, tilpasset, fordømt og fjernet for å tilfredstille religiøse ledere og politikere opp gjennom århundrene, spesielt i Vesten. Vi håper at denne korte boken vil rette opp denne feilen.

J: Vel Steven, da vil jeg takke deg hjertelig for at du kom til programmet vårt. la meg også si at din framstilling av vegetarisme som religiøst bud er overbevisende. Takk så mye.


Likte du denne artikkelen fra Vegetarnytt nr. 1-9? Her på veg-veg.no finner du utvalgte artikler fra bladet, som fås ved å tegne medlemskap i Norsk Vegetarforening eller abonnement.

Neste artikkel i samme temakategori: .
Liste: alle artikler om etikk og religion.


2 Comments

Er selv en kristen og er overbevist om at det er viktig å vise barmhjertighet ovenfor våre medskapninger. Sluttet å spise kjøtt fordi jeg ikke vil at dyr skal bøte med livet for å tilfredstille smaksløkene mine. Skulle ønske flere så fordelen med å spise mer vegetarisk.

Er veganer på hjemmebane, og vegetarianer hvis jeg er steder der veganmat ikke er tilgjengelig. 1. Mosebok 1:29 kom jeg over ved en tilfeldighet, og måtte smile: Gud er veganer :D Finner alt jeg trenger av næring i frukt og grønt, og koser meg med det :)

Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.