Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Etikk og religion >

Kjødelig lyst? (fra Vegetarnytt nr 4)

Opp gjennom tidene har en lang rekke fremtredende personligheter påpekt tallrike fordeler ved et vegetarisk kosthold. Matvaner har mye å si for både helse, samfunn og miljø. Men kan det trekkes paralleller mellom krig og slakt av dyr?


AV L. ASMARK
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 

 
Nok en gang er vi vitner til en meningsløs krig, der USA bomber Irak. De fleste av oss er nok fremdeles rystet over dens gru. Vi ber om at det ikke må skje igjen og håper samtidig at de andre 39 krigene som nå finner sted i verden må opphøre.

I det minste kan vi prise oss lykkelige over at vi her hjemme i vårt vesle velferdssamfunn kan sitte i ro og mak med "Casino" på skjermen og dampende, velduftende kjøttgryter på komfyren. Her har vi det jammen godt. For som vår folkekjære danske statsminister for noen år siden uttalte, så har hver familie, til tross for innstramninger og stadige "potetkurer," alltid råd til å spise kjøtt minst en gang om dagen.

Den romerske filosofen Plutark skrev om samme dette: "Kan man virkelig spørre seg hvilke grunner Pythagoras hadde til å avstå fra kjøtt? For mitt vedkommende undrer jeg meg snarere; ved hvilket tilfelle, og i hvilken sinnstilstand rørte det første mennesket størknet blod med sin munn, for så å føre kjøttet av et dødt vesen til sine lepper, dekket bord med døde lik og deler av kalde lemmer, som kort tid i forveien brølte og skrek..."

Selv i lille Danmark beslutter mange seg i våre dager til å avstå fra animalsk mat, ofte fordi de ser at det å spise kjøtt, og samtidig be om og håpe på fred i verden fremstår som inkonsekvent og dobbeltmoralsk.

Allerede vår kjære Sokrates advarte i sin tid mot at det kreves mer oppdyrket jord når menneskene begynner å drepe dyrene for å spise deres kjøtt. "Og det land, som opprinnelig var stort nok til å brødfø alle sine innbyggere, er på et blunk blitt for lite, hvilket igjen fører med seg ekspansjon og krig."

Francis D. Lappe ber oss i sin bok "Diet For A Small Planet" om å forestille oss at vi sitter til bords med en 150 grams biff. "Forestill deg deretter at rommet fylles opp med 45-50 mennesker, hver med en tom tallerken foran seg. For din biffs "fôrkostnad" kunne hver av disse personenes tallerken vært fylt opp med et nærende og mettende måltid av korn- og grønnsaksprodukter.

For å produsere kjøtt fôres dyrene bl.a. med korn som kunne mettet mennesker, og dermed forsvinner størstedelen av næringsverdien. De rike landene bruker på denne måten 90% av sin korninnhøsting til kjøttproduksjon, selv om det for hver 16 kg. kornprotein kun produseres 1kg. kjøttprotein. Til kjøttproduksjon sløser USA alene bort en mengde korn stor nok til å mette Indias og Kinas befolkning tilsammen!

En kjøttspiser legger beslag på ca. 1000 kg. korn årlig. En vegetarianer 200 kg. Slike kjennsgjerninger har fått mange til å mene at verdens sultproblem er kunstig. Jorden yter allerede langt mer enn menneskeheten kan spise seg mett på. Men spesielt de rike landene sløser med maten på de fattiges bekostning; det er det virkelige problemet. For de rike landene bruker ikke bare eget korn til å dekke sine luksusvaner. F.eks. ender minst en tredjedel av Afrikas peanøtter (en førsteklasses proteinkilde) i magen på Vest-Europas fjærkre.

Hvem tenker videre over at det kreves ca. 60 liter vann for å dyrke ett kilo hveteprotein, men 2.500-6.000 liter vann for å fremstille ett kilo kjøttprotein? I tillegg kommer slakterienes vannforbruk. I følge en artikkel i New York Post fra 1973 legger et stort kyllingslakteri beslag på samme vannmengde som en by på 25.000 innbyggere. For et sløseri! Og for en forurensning! Så ethvert fornuftig og samvittighetsfullt menneske burde alene i lys av ovenstående kjensgjerninger avholde seg fra dette vanviddet. Å avholde seg fra kjøtt er det beste vi som enkeltmennesker kan gjøre for verdens matvarekrise.

I tillegg er dette det beste man kan gjøre for sin egen ernæringssituasjon. At vegetarianere lever sunnere er i våre dager bevist gang på gang, da mange vitenskapelige forsøk har avslørt en direkte sammenheng mellom kjøttspising og f.eks hjerte- og karsykdommer. Etter tobakksrøyking kan man regne kjøttspising som den største kostholdsmessige faren i rike land som USA, Australia og de europeiske landene. Dette er konklusjonen på en rapport som ble lagt fram for USA's senat så tidlig som i 1977.

Dette stemmer selvfølgelig ikke overens med den gamle myten om at man blir svak og utvikler proteinmangel ved å ikke spise kjøtt. En undersøkelse foretatt av to professorer ved universitetet i Brüssel viste tvertimot at vegetarianere var to-tre ganger så utholdende som kjøttspisere, og kom seg tre ganger så raskt etter utmattelser og tretthet.

De fleste grønnsaker, frukt, frø, nøtter og kornprodukter er glimrende proteinkilder. Dette proteinet er i virkeligheten lettere for kroppen å ta opp enn kjøttprotein, og i tillegg bringer det ikke med seg noen giftstoffer. Nye rapporter fra Karolinska Institutet i Sverige og Max Planck-instituttet i Tyskland viser at det praktisk talt er umulig å lide av proteinmangel om man spiser uraffinert vegetabilsk mat.

"Menneskets indre såvel som ytre struktur viser ved sammenlikning med andre dyr, at frukt og saftige grønnsaker utgjør dets naturlige føde", skrev Carl Von Linne. Muligens av samme grunn oppstod ordet "vegetarianer" som kommer fra det latinske "vegetus", "hel", "frisk", "sunn", eller "livlig", et ord som viser til en mentalt, såvel som en fysisk sunn person.

Vi bør heller ikke overse hvilken innflytelse vegetarisme har på menneskets fysiske og psykiske sunnhet. Thomas A. Edison: "Jeg er vegetarianer og avholdsmann fordi jeg derved bedre kan utnytte hjernen." Albert Einstein: "Alene gjennom sin psykiske innvirkning på det menneskelige temperamentet ville en vegetarisk livsstil ha en ytterst positiv innvirkning på menneskets skjebne." Leo Tolstoy: "Mennesket undertrykker (gjennom kjøttspising) unaturlig sin største evne, nemlig sympatien og medfølelsen for andre levende vesener som det selv, og ved å øve vold mot disse følelsene blir det grusomt. Når mennesket alvorlig og oppriktig søker moralens vei, er det første det må vende seg fra, kjøttspising. Vegetarisme er kriteriet hvorved vi kan bedømme om menneskets streben etter moralsk fullkommenhet er ekte og oppriktig ment." Mahatma Gandhi: "Jeg tror at åndelig utvikling på et visst tidspunkt forlanger av oss at vi avholder oss fra å drepe våre medskapninger for å tilfredsstille våre kroppslige behov. En nasjons storhet og moralske fremskritt kan måles etter hvordan det behandler sine dyr."

Leonardo da Vinci: "Så sannelig er mennesket dyrenes konge, for dets grusomhet overgår deres. Vi lever av andres død. Vi er omvandrende graver. Allerede fra mine unge år har jeg frasverget meg kjøttspising, og tiden vil komme når menneskene ser på dyremord med de samme øynene som de nå ser på menneskemord." Isaac Bashevis Singer (Nobels litteraturpris 1978): "Vi er alle guds skapninger. At vi ber om Guds nåde og rettferdighet samtidig som vi fortsetter å spise kjøtt fra dyr som mot deres vilje slaktes, er uforenelig. Jeg vil fortsette å være vegetarianer, om så hele verden begynte å spise kjøtt. Dette er min protest mot verdenssituasjonen - atomkraft, hungersnød, vold. Vi skal gjøre noe mot dette. Vegetarisme er mitt bidrag."

Mens vi i dag forferdes over krigenes vold, er det bare de færreste som forferdes over den vold og grusomhet som daglig finner sted på våre slakterier, selv om den er like forferdelig for dem den går ut over. Mange ganger har jeg lagt merke til at det på fredsdemonstrasjoner jeg har deltatt i, blir solgt voldsofre i form av pølser og biff til de fredselskende demonstrantene.

Kun få tenker over at fred i verden må starte med at vi først selv lærer å behandle verden og dens innbyggere på en fredelig måte. Å løse voldens problem vil si å endre menneskets voldelige mentalitet. Hvordan kan vi løse problemet med vold i verden, når vi ikke engang har løst problemene med volden og den voldelige mentaliteten i vårt eget liv?



Liste: alle artikler om etikk og religion.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.