Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Dyrevern / Dyrs rettigheter >

BSE (Kugalskap) - sannheten bak mytene (fra Vegetarnytt nr 7)

Kugalskap eller "Bovine Spongiform Encephalopathy" (BSE) er en smittsom og uhelbredelig sykdom som langsomt angriper hjernen og sentralnervesystemet hos kyr. BSE er ikke noe nytt fenomen og er ikke innskrenket til kyr.


AV SILJE VANDESKOG
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 


Sauesykdommen skrapesyke har vært kjent i Storbritannia i mer enn 200 år, og angriper hjernen på samme måte som kugalskap. Det er smittestoffet i skrapesyke som er opphavet til kugalskap. I 1990 var det et alvorlig utbrudd av BSE i Storbritannia. Sykdommen ble den gang påvist hos rundt 15000 storfe. Nedslaktning og brenning er eneste måte å stanse slike epidemier på.

Kugalskap er en menneskeskapt sykdom. Det er engelskmennene som må ta ansvaret. Det industrielle landbruket er under konstant press for å produsere mere melk og meieriprodukter med lavest mulige kostnader. For å spare på kostnader satte den britiske kjøttindustrien i 1981 ned temperaturen i destruksjonsanleggene. Økonomer øynet en ekstra gevinst ved å korte ned næringskretsløpet.

Kyr som er drøvtyggere, er som kjent planteetere. For å sørge for at de skulle produsere så mye melk som mulig, ble de foret proteinrikt mat av oppmalte innvoller av sau fra destruksjonsanleggene.

De britiske myndighetene hadde lenge ment at det kun var nervevevet i hjernen som var smittet. Folk har spist kjøttet og beinene er brukt i f.eks. gelatin. Stadig med smittet nervevev.

Allerede for seks år siden reagerte tyske myndigheter etter at det ble påvist at katter som hadde spist BSE-befengt kjøtt ble smittet.

En smittet ku holder seg unna flokken, får lett panikk, rauter og oppfører seg underlig. På tross av god appetitt går den ned i vekt og slutter å produsere melk.

Kyr blir slaktet når de er i gjennomsnitt 6-7 år, mens en ku vanligvis kan leve 20 år eller mer. De fleste delene blir brukt til burgere, pølser, kjøttkraft og dyrefor, inntil 1989 gjalt dette også hjernen. Mer en 90% av BSE-tilfeller har forekommet hos kyr, fordi kyr lever lenger enn okser. Oksen blir slaktet når den er 3 år. BSE viser seg først når dyret er ca. 5 år. De fleste oksene blir altså slaktet før de er gamle nok til å vise symptomene.

Britiske forskere mener nå å ha påvist at BSE-infisert storfekjøtt også kan ha smittet mennesker som har utviklet den snikende og farlige hjernelidelsen Creutzfeldt-Jakob.

Skrapesyken hos sau, som er opphavet til kugalskap, frykter man altså at kan ha smittet over til mennesker. Prion-proteinet, som utgjør det farlige stoffet, kan altså ha modifisert seg underveis fra sau til menneske, med storfe som mellomledd. Prion-proteinet er uhyre resistent og tåler vanlig oppvarming til 360 grader.

Creutzfeldt-Jakob sykdom er en virussykdom med lang inkubasjonstid, opptil 30 år. Etter at den er blitt konstatert kan det gå bare 2-3 år til døden inntreffer. Den er etter alt å dømme smittsom under spesielle omstendigheter, og fører til at hjernecellene dør raskt. Blindhet og hukommelsessvikt inntreffer og taleevnen blir borte. Det finnes tilfeller hvor pasienter, særlig over 70 år, får diagnosen Alzheimers sykdom mens de i realiteten lider av Creutzfeldt-Jakob.

Tallene for Norges utenrikshandel viser at det siden 1984 er importert noe over 50 tonn storfekjøtt fra Storbritannia. I tillegg er det i gjennomsnitt import vel 1000 tonn katte- og hundemat hvert år de siste 5 årene. Denne hermetikken produseres med storfekjøtt som en av de viktigste hovedingrediensene. EU's regler, som Norge har sluttet seg til, krever at denne typen mat varmes opp til 135 grader, mens smittestoffet BSE kan overleve i opp mot 150 graders varme.

Oppstyret rundt kugalskap har vekket Europas forbrukere. Årsaken til at regjeringer i en lang rekke EU-land lynraskt innførte totalforbud mot å innføre storfekjøtt fra Storbritannia, var ikke reell bekymring for at befolkningen skulle bli smittet. Årsaken til forbudet, som i skrivende stund  gjelder hele EU, er frykt for at forbrukerne skal svikte biffen mer enn de allerede har gjort.


Mange er nervøse for oksekjøtt fra før. Kjøttprodusentene i mange EU-land har ulovlig brukt veksthormoner, vekstfremmende antibiotika, og tatt lite hensyn til dyrene.

I Belgia har forbruket sunket fra 26 kg. oksekjøtt per innbygger i 1985 til 20 kg. i 1994, og ifjor sank det videre til drøyt 10 kg. Kugalskap har også blitt et spørsmål om tillit til forskere, eksperter og myndigheter.

Den britiske regjering har i årevis vist til at forskere har avvist at kugalskap kan påvirke menneskers helse. Så kommer utsagn som oppfattes som et bevis på det motsatte. Konklusjonen er at Europas industrialiserte landbruk må ta et kraftig oppgjør med seg selv. Den enkleste måten å unngå kugalskap på er å slutte å spise kjøtt, men dit er vel veien ennå lang for en del.


Likte du denne artikkelen fra Vegetarnytt nr. 1-9? Her på veg-veg.no finner du utvalgte artikler fra bladet, som fås ved å tegne medlemskap i Norsk Vegetarforening eller abonnement.

Neste artikkel i samme temakategori: De kjemper for livet (fra Vegetarnytt nr 8).
Liste: alle artikler om dyrs rettigheter.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.