Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Diverse emner >

Hvor mange vegetarianere er det egentlig i Norge?

Hva er det virkelige, definitive antallet veggiser, inkludert veganere, her i landet? Svaret jeg har å komme med vil antakelig både overraske, forvirre og opplyse.


AV PÅL W. THORBJØRNSEN
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.

 
I enhver faktaboks om vegetarisme finner man gjerne et par-tre faste innslag: En definisjon. Kanskje litt om at ikke alle vegetarianere spiser egg og melk, og veganisme. Og ikke minst, hvor mange vi er.

Norsk Vegetarforening kjenner til tre ulike undersøkelser på antallet mennesker i Norge som spiser vegetarisk. Den første er fra 1991-93, og antydet 40.000 vegetarianere. Den neste er fra 1996, og den gang landet man på tallet 60.000. Så, i en undersøkelse fra 2004, kom man frem til et tall mellom 2-4% av befolkningen, altså et sted mellom 1-200.000 kvinner og menn (kilden til disse finner du her).

Justert for økt befolkningsvekst, vil det altså ha vært en dobling i antallet norske vegetarianere på mindre enn 20 år. Eller skal vi smelle til og si en fire- eller femdobling, nemlig fra 40.000 til hele 200.000? Noen er fristet til det. Jeg er ikke så sikker på om det er så lurt, eller korrekt.

Stopp en halv!
En gang holdt jeg en innledning der jeg nevnte at 2% av oss er vegetarianere. En av tilhørerne, som selv var vegetarianer, insisterte sterkt at dette virkelig måtte være alt, alt for høye tall. Selv kjente han nemlig kun et par andre med samme kosthold. Han nektet kontant å forholde seg til undersøkelsene jeg nevnte. Heller enn å ville konstatere eller overdrive antallet, ville han altså kutte det kraftig nedover.

En slik holdning har jeg møtt hos flere. Man har kanskje kun et håndfull, eller til og med ingen veggisvenner, og resonnerer ut fra det. En bekjent av meg var veganer, bodde i en halvstor norsk by, men kjente ingen andre vegetarianere i denne byen - eller i det hele tatt, faktisk. Noen år senere fikk jeg vite at teatersjefen i den aktuelle byen også var veganer, mens min bekjente altså trodde hun var mutters alene.

Mange vegetarianere har en antakelse om at andre veggiser vil være nogenlunde som dem selv. For å generalisere, så er man selv yogautøver og vegetarianer, og tror at alle andre veggiser også er opptatt av helse, helhet og yoga. Man er politisk orientert, og 15-25 år, og tror at det er sånn en veggis skal være - ikke 40 og tobarnsmor. Og så videre.

Antakelsen om at vegetarianere er gjenkjennelige er grunnleggende feil. Jeg har selv støtt på virkelig helt vanlige mennesker, uten verken hamp-klær eller interesse for dyrevern, som kan fortelle at de er tredje generasjons vegetarianere, heier på Vålerenga og jobber på Dressmann. Folk i midten av livet som lever helt vanlige liv, men som har holdt fast ved vegetarismen de startet med 30 år før, helt uten noen ytre fakter, eller daglig behov for å snakke med andre veggiser om matvanene sine.

Man kan ikke avsløre en vegetarianer på gata. Det eneste man hypotetisk kan gjøre, er å kanskje gjenkjenne vegetarianere som likner en selv. Man kjenner kanskje de fem andre miljøvernerne i byen som er veggiser, men vet man noe om trenings-veganerne, hindu-vegetarianerne, adventist-veggisene, dyrerettighets-veganerne, yoga-vegetarianerne? Eller buddhistene og hinduene som bor i nabolaget, hvis familier ikke har spist kjøtt på titalls generasjoner?

Tendensen til å overdrive
Det finnes også en annen tendens - den til å ville blåse opp andelen vegetarianere. Norsk Vegetarforening legger seg i den lavere delen av skalaen. Mens vi ut fra statistikk kunne sagt at 4% av nordmenn er vegetarianere, sier vi 2%, som altså er et nøkternt tall. Til tross for at vi benytter dette antallet når vi snakker med journalister, velger de gjerne å gå for det høyere tallet i undersøkelsen fra 2004. Kanskje fordi det høres saftigere ut, eller for å virkelig understreke fremveksten av kjøttfritt kosthold. Vi ønsker å spre sober, seriøs informasjon, og velger motsatt utgangspunkt.

Vi har også sett at dyrevernere bruker dette høyere tallet. Det er i og for seg greit, men det innebærer også en slags fare. Dagen eller måneden etter at du leser denne teksten, kan det nemlig komme en undersøkelse som viser at det er 125, 100, eller bare 70.000 vegetarianere i Norge. Og ikke bare det - alle disse tallene kan også være helt sanne, og mer presise enn de tidligere undersøkelsene nevnt ovenfor.

Tallenes tale
Hva skal til for å betegnes som vegetarianer, og hvordan registreres vi? Når et statistikkbyrå får i oppdrag å undersøke antall vegetarianere, vil de normalt gjøre dette via telefon-undersøkelser. Her er måten spørsmålet stilles, sentral. En del personer vil si at de er vegetarianere fordi de liker vegetarmat, fordi de kanskje bare spiser litt kylling, har tenkt til å bli veggiser, eller fordi de spiser fisk, men ikke kjøtt. På motsatt side vil mer samvittighetsfulle intervjuobjekter si at nei, de er ikke vegetarianere, for på juleaften gjør de unntak og spiser torsk eller lam. Eller fordi de spiser godteri med gelatin, men ellers er veganere. Et slik svar vil være helt korrekt, men de vil allikevel ha et langt mer vegetarisk kosthold enn veldig mange som kaller seg vegetarianere selv om de spiser fisk.

Svaret statistikerne får, kommer altså an på spørsmålet som stilles, og på hvor samvittighetsfullt og korrekt det besvares. Dette er to viktige faktorer. Den tredje, nemlig hvem som intervjues, er faktisk enda mye viktigere.

Unge bykvinner vs. voksne bygdemenn
Det er utvilsomt slik at det er blant unge, kvinner og folk i byer man finner flest veganere og andre vegetarianere. Det finnes selvsagt godt voksne menn selv i ørsmå grender som også er vegetarianere - det er bare færre av dem. Og ja da, de er der. Inkludert pensjonist-mannen på 80 noen mil fra der jeg har hytte, som har vært veggis og adventist nærmest hele livet. Han bor ca. 10 mil fra nærmeste by. På samme aldershjem bor også en vegan-dame i samme alder.

Men dette er unntakene. Faktum er at vegetarisme er veldig mye mer utbredt i noen grupper og steder enn andre, og dette er veldig viktige faktorer som kan påvirke statistiske funn i stor grad. Det å foreta statistiske undersøkelser er kostbart, noe som gjør at spørsmålet om man er veggis eller ei, kanskje er ett av 25 totalt forskjellige spørsmål ulike firmaer er interessert i. Bruker du refleks? Er du vegetarianer? Planlegger familien din å kjøpe campingvogn?

Slike generelle omnibus-undersøkelser baserer seg gjerne på telefonintervjuer med ca 1000 deltakere. Menn, kvinner, alle aldersgrupper, alle landsdeler. Og så videre. Man sikter seg inn mot et gjennomsnitt av befolkningen. For generelle spørsmål er dette en solid metode, og faglig riktig. Men er det en sikker måte å måle utviklingen for vegetar-fenomenet?

Store usikkerhetsmomenter
Enten vi utgjør 1 eller 5% av befolkningen, er vegetarisme fremdeles ganske lite utbredt. La oss ta et lite tankeeksperiment, og gå ut fra at av alle norske veggiser er 65% kvinner. 80% av oss bor i byer. Og 70% er under 30-40 år..

En rask spørreundersøkelse med 1000 deltakere er ikke et solid stykke vitenskap, men en rimelig grei oversikt foretatt etter gode, fastlagte retningslinjer. Svakheten ved slike undersøkelser er at de har vanskeligere for å fange opp mindre fenomener, slik som vegetarisme. Ikke bare fordi fenomenet altså er lite utbredt, men også fordi det er langt mer utbredt i enkelte grupper enn andre. For å fange opp mindre fenomener med en overforekomst i spesielle grupper, trengs spesielle metoder. Generelle omnibus-undersøkelser er ikke en slik metode. Så vidt jeg forstår er dette en vesentlig svakhet med all norsk statistikk om vegetarisme.

Antallet man kommer frem til i en undersøkelse kan derfor både være høyere, og lavere, enn det faktiske antallet. Jeg skal nøye meg med ett eksempel. La oss si at det riktignok er 100 yngre kvinner med i undersøkelsen, men at disse hovedsakelig er bosatt i små kommuner. Vips, så vil antallet veggiser man kommer fram til av denne grunnen alene være svært mye lavere enn om man spør flest kvinner i sentrum av storbyene. Alder, bosted og kjønn er ikke små, men helt sentrale faktorer for å finne rett tall, og dette overses av generelle spørreundersøkelser.

Så hva er det reelle antallet?
Om man i en undersøkelse tydelig spør: Du kaller deg veggis, men har du spist ost med animalsk løpe eller godis med gelatin i løpet av de siste månedene, og man i tillegg spør flere voksne menn i en øde Finnmarkskommune enn unge damer på Majorstua, kan man kanskje lande på et overraskende lavt antall "rene" vegetarianere. Statistisk metode vil altså være helt avgjørende for hva slags tall man kommer fram til, og det i overraskende stor grad.

De tre undersøkelsene vi har, som viser 40.000 rundt 1991-93, 60.000 rundt 1996, og 100-200.000 i 2006 er altså med all sannsynlighet ikke helt korrekte. Og helt avhengig av metoden som brukes, kan en ny undersøkelse vise både tall som 110.000, 215.000, eller "kun" 95.000. Alt er mulig. Ingen har noen fasit på forhånd.

Er dette noe å henge seg opp i, eller bruke tid på? Ja, til en viss grad er det faktisk det. For om en ny undersøkelse skulle vise 65.000 norske veggiser, så kan mediene lage sak om en kraftig tilbakegang, og kanskje forsøke å dokumentere eller illustrere dette med å vise til at vegansteder som Resept og Loving Hut måtte stenge i 2012. Med denne artikkelen vil jeg gjerne ta tak i slike oppslag og undersøkelser på forhånd. Nettopp fordi en ny undersøkelse ikke nødvendigvis sier så mye mer enn om at blant de 1000 som ble spurt den dagen, så var andelen som svarte ja til at de er vegetarianere så og så høyt.

Og veganisme?
Verken undersøkelsene fra 1996 eller 2004 så på veganisme spesifikt. Undersøkelsen fra 1991-93, viste derimot at 1 av 11 vegetarianere angivelig ikke spiste egg eller melk - men ikke nødvendigvis begge deler, om jeg forstår rett ( jeg har ikke tallmateriale for denne undersøkelsen tilgjengelig). Norsk Vegetarforening opererer derfor med at det er anslagsvis 10.000 veganere her i landet, og ihvertfall ikke mindre enn 5-10.000. 10% av det totale antallet, med andre ord.

Syns du det tallet hørtes vel høyt ut? Da vil jeg minne om vegan-pensjonisten på aldershjem jeg nevnte ovenfor. Man trenger ikke se YouTube-videoer med dyr som blir plaget, for å bli veganer. Ikke trenger man bo nær en stor helsekost, eller tenke så mye på at man har annerledes matvaner, heller. Tallet 5-10.000 er altså basert på alle de tre undersøkelsene, og er antakelig for lavt heller enn for høyt.

Fremover tyder alt på at både den relative andelen av oss vegetarianere som er veganere, og det absolutte antallet veganere vil stige, kanskje markant. Dette har mye å gjøre med langt bedre matvareutvalg, bedre helseinfo, andre ressurser, og ikke minst de mange som etterhvert har levet 5,10, 20 og enda flere år helt uten å bruke mat og andre produkter fra dyr i fangenskap. Der noen går foran, blir det lettere for andre å følge etter. Slik minner situasjonen for veganisme i dag, om den for vegetarisme generelt for noen år siden.

Tendensen er der
Uavhengig av hva mindre undersøkelser måtte vise, så mener jeg de tre nevnte funnene dokumenterer en klar vekst i antallet veggiser, inkludert veganere. Enten det er snakk om nærmest, akkurat, eller mer enn en fordobling, så er dette en meget tydelig og sterk vekst.

Denne utviklingen kan også dokumenteres på mange andre områder. På veg-veg.no/toppsaker/statistikk har vi samlet en rekke ulike tall og fakta som viser en klar økning. Både antallet vegetarrestauranter, byer med vegetarspisesteder, antall butikker med vegetarprodukter, antall vegetarprodusenter på det norske markedet og ikke minst veksten i nett-tilbud for veganere og andre vegetarianere er helt tydelig - og spredt ut over landet.

Vegetarmat ikke bare for vegetarianere
Mye av den veksten jeg nettopp har nevnt, dreier seg vel så mye om at vegan- og vegetarmat ikke bare er attraktivt for oss som er veggiser av et eller annet slag, men også for mange andre. Mange som er spesielt opptatt av vegetarisme, glemmer dette viktige poenget. Enten det kun er fordi man liker indisk vegetarmat, fordi man er laktoseintolerant, fordi man vil spise sunnere, prøve noe nytt, eller sympatiserer med dyrerettighetstanken uten å være klar for å bli vegetarianer selv, så er det veldig mange som spiser vegetarmat deler av tiden, men ikke hele tiden.

Det er ikke slik at disse bare er med på lasset. At de rir vegetarbølgen, eller bare er nysgjerrige turister som stikker innom nå og da. Det finnes ingen tall for dette, men det skulle ikke forundre meg om det vi kan kalle vegetar-sympatisører er flere ganger så mange enn oss som er veganere og vegetarianere, og delvis er de en viktig del av vegetartrenden. De er med på å nyte godt av den - helsemessig og smaksmessig - men de er også med på å styrke den, ved å gjøre det mer attraktivt for butikker og restauranter å ha vegetar-tilbud siden mange spør etter det.

Når en tendens tiltar
La oss si at vegetarisme, og i enda større grad veganisme, startet som en undergrunnstrend. Det er neppe helt feil. Små fenomener er gjerne tema for stor oppmerksomhet fra en krets av spesielt interesserte, som både er kunnskapsrike, engasjerte, har et formidlingsbehov, ønsker kontakt med likesinnede - og å bevare det unike ved det de liker. Enten det er snakk om å ha funnet det beste bandet, det mest eksotiske reisemålet, eller det ultimate utestedet. Eller altså, det perfekte kostholdet og livsstilen, nemlig den vegetariske og veganske.
Så vokser trenden. Noen er nysgjerrige. Flere kommer innom. Enkelte utfordrer og stiller spørsmål. Noen omtaler den nye trenden positivt. Det dukker opp flere tilbud. Noen av dem er ikke ekte (vegetar-salat med reker, veganwok med østerssaus), men tendensen vokser.

Om vi skal se, og omtale vegetarisme og veganisme på en korrekt måte, må vi se at vi er midt inne i en slik utvikling. Vi som har denne livsstilen ved hvert måltid, hver dag, utgjør sentrum av denne veksten, men vi er like fullt kun en del av den.

Der er vi i dag. Det er mange, og gode, indikasjoner på at vegetartrenden vokser. Ingen vekst går bare oppover, men år for år, og for hver 5- og 10-årsperiode kan det vises en tydelig økning både for vegetartrenden, og i antallet vegetarianere. Små tilbakefall, som når en restaurant stenger, eller en undersøkelse viser litt lavere tall, kan forekomme. Dette endrer ikke ved den klare, brede tendensen, som jeg tror ingen erfarne vegetarianere vil være uenige i. Det er flere av oss, bedre tilbud, en annen forståelse, og i det hele tatt enklere og mer behagelig å være vegetarianer nærmest år for år, uten unntak.
 
Pål W. Thorbjørnsen er informasjonsansvarlig i Norsk Vegetarforening



Liste: alle artikler om diverse emner.


Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.