Du er her: Vegetarnytt > Artikler > Barn og oppvekst >

Å leve med vegetarbarn

Vi lever i en verden der dyr er forbruksvare og animalsk føde er ansett som det eneste riktige. De fleste som velger å oppdra sine barn vegetarisk opplever å bli møtt med hoderystende skepsis og holdningen "hvordan kan du gjøre dette mot barna?" Det å møte en slik holdning, både fra familie og samfunnet forøvrig, gjør dessverre at mange vegrer seg for å la barna vokse opp vegetarisk selv om det er en livsstil de selv har valgt.


AV GRY LENE JOHANSEN
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening. 


I denne artikkelen ønsker forfatteren å dele sine erfaringer med å oppdra vegetarbarn fra fødsel og opp til skolealder. Artikkelen innholder praktiske råd for situasjoner man kan komme opp i, tips til hvordan man kan få barna til å spise sunt og variert, samt en oversikt over viktige næringsstoffer og hvordan behovet for disse kan dekkes gjennom et vegetarisk kosthold.

"En gutt jeg kjenner som var vegetarianer mistet tennene!"
Dette er faktisk ett av utsagnene vi har blitt møtt med når vi har fortalt at barna er vegetarianere. Vi har fått høre om hele familier som har blitt lagt inn på sykehus og andre "skrekk-historier." Noe avfeier vi med "vi vet hva vi gjør" eller "de må ha hatt et dårlig kosthold."

Det føles urettferdig å måtte forsvare kostholdet sitt, spesielt ovenfor fremmede. Men noen ganger kan det være nødvendig å gå grundigere til verks. Da det vinteren 2005 var store oppslag i avisene om at det var uetisk av foreldre å oppdra barn vegansk måtte vi roe ned bekymrede besteforeldre. Denne artikkelen nevnte hvilke næringsstoffer som var avgjørende, så vi gikk gjennom lista og forklarte hvordan vi dekket behovet for disse gjennom maten og kosttilskudd. Når vi i tillegg påpeker hvor mye frukt og grønnsaker - som heldigvis enda er ansett å være sunt - de spiser, og når de ser at barna er sunne og friske, skjønner de at bekymringene er ubegrunnede.

Å forklare vegetarisme til små barn
De fleste barn elsker dyr, og å fortelle om dyrs lidelser både gjennom livet og når de avlives kan være traumatisk for barna. Det er vanskelig å sette seg inn i tankene til barn og forstå hvor mye av det en forteller som går inn på dem. Uten å gå i detalj, kan en forklare at dyr behandles dårlig og til slutt selges i butikken slik at mennesker kan kjøpe og spise dem. For de fleste barn er dette opplysninger som er sjokkerende, og grunn nok til å la være å spise både kjøtt og fisk.

Selv om vi fremhever at frukt og grønnsaker er sunt, har vi valgt å ikke bruke helse som hovedgrunn for å være vegetarianer. En viktig grunn til dette er at barna skal slippe å bekymre seg for helsa til slektninger og venner som spiser kjøtt, samt at vi alle kan bli syke uavhengig av hvilket kosthold vi velger.

Å forklare andre barn
Det kan være vanskelig å vite hva man skal svare andre barn som spør hvorfor vi ikke spiser pølse, hamburger eller liknende. Når vi svarer, prøver vi å være bevisst på at de barna som spør skal hjem og spise middag med kjøtt/fisk, og at de er i en alder der de ikke har mulighet til å påvirke foreldrenes valg i noen særlig grad. Vi ønsker ikke at vennene skal være nødt leve med dårlig samvittighet, samtidig som vi håper at de har de fått noen tanker som forhåpentligvis utvikler seg med alderen. Ofte sier vi bare "vi ønsker ikke å spise kjøtt eller fisk," uten å forklare noe nærmere. Samtidig er barn mer direkte, og meldingen "Jeg spiser ikke dyr" fra datteren vår har nok gitt mange venner litt å tenke på.

"Hvorfor spiser bestemor kjøtt?"
Barn som har blitt fortalt at det er galt å spise kjøtt, kan ofte bli forvirret over at mennesker de er glad i, og som er snille, kan være så slemme mot dyrene at de spiser dem. "Hvorfor spiser bestemor kjøtt?" Vi har fått dette spørsmålet, og har forklart det ut fra tradisjon. I Norge har vi spist kjøtt og fisk så lenge det har vært mennesker her, og vi har vært nødt til å gjøre det for å overleve her i nord. Nordmenn er så vant med å spise kjøtt at de ikke tenker over hva det virkelig er. Bestemor og bestefar spiser ikke kjøtt for å være slemme, men fordi de alltid har gjort det, og det er den maten de kjenner og er vokst opp med. Mange mennesker synes det er vanskelig å forandre på sine vaner. Dette er også en måte for barna å lære toleranse, og det er viktig å forklare at andre ikke er dårlige mennesker selv om de tar andre valg enn vi gjør.

Spise kjøtt borte?
Enkelte velger å la barnet selv ta valget om det vil spise "normal" mat når det er på besøk eller i andre sosiale sammenhenger. Når vårt barn gikk over fra å være alt-eter til å bli vegetarianer, valgte vi også dette i en periode. Etter hvert så vi at det ikke fungerte i praksis, og at det var forvirrende for barnet. Når vi sier til barnet at vi ikke vil spise kjøtt/fisk, men samtidig sier at det er greit så lenge det ikke er hjemme, blir det både motstridene og ukonsekvent. Vi synes også at barnet får uforholdsmessig mye ansvar. Kanskje barnet ikke ønsker å spise kjøtt/fisk, men ikke klarer å si nei til bestemor når hun gjerne vil servere sine spesialiteter? Det er vi voksne som må ta ansvaret og sette grensene.

I forhold til ikke-vegetariske tilsetninger har vi valgt en liberal praksis - selv om vi ikke spiser egg hjemme er det f.eks. lov å spise kake med egg i bursdagsselskap. Det samme gjelder med ost, is, ostepop, gelégodteri osv. Vi mener at det blir for stort ansvar for barnet, og for mye å holde rede på med alle tilsetninger og hva som er lov og ikke lov. Å passe på om det er kjøtt/fisk i matrettene er forholdsvis konkret og enkelt for barnet selv, og barnet venner seg for til hvilke forhåndsregler det skal ta, f. eks ved å spørre om maten inneholder kjøtt/fisk, og å sjekke om toasten inneholder skinke. Om en slik tillemping er akseptabelt må hver enkelt vurdere ut fra sin situasjon, og ikke mist ut fra alderen til barnet. En 10-åring vil ha større forutsening for å passe på selv enn en 4-åring. Dersom man ikke velger en slik praksis, må det påregnes mer oppfølging og sjekking av hva som serveres i selskaper, på hjemmebesøk og i andre sosiale sammenhenger. Man må nok også påberegne å sende med kaker, godteri osv., og kanskje måtte sin nei til å delta i sosiale sammenhenger, f.eks når barnet spontant kommer hjem og spør om å få spise middag hos en venn - de har laget brokkoligrateng for at hun skal spise der, men du som voksen vet at den inneholder ost med løpe.

Ensom "indianer"?
Dessverre er det ikke mange barn som får vokse opp vegetarisk, og det å være vegetarbarn kan kanskje oppleves som ensomt. Vi har ikke opplevd at dette har vært et problem for våre barn selv om de ikke kjenner noen andre vegetarbarn. Vi har derimot opplevd at barnet er litt "eksotisk" og spennende, en de andre barna er stolt av å kjenne. Denne kommentaren har vi overhørt i barnehagen: "Jeg vet hvorfor hun har med slik mat, for hun er vegetarianer - og jeg kjenner henne for at hun er naboen min!" En periode var det også flere som var lykkelig overbevist om at de hadde venn som var "indianer."

Skulle man ønske å komme i kontakt med likesinnede er aktuelle plasser: Norsk Vegetarforening, dyrevernorganisasjoner og yogaklubber.

"En skive med leverpostei kan da ikke gjøre noe."
Vær sikker på at barnehagen/barnepasser har rutiner som sikrer at alle ansatte og vikarer vet at barnet er vegetarianer, og hvilke matvarer som er ok. Vi har opplevd - uten at det har blitt sagt direkte - en holdning om at dette er bare ett innfall og det kan da ikke være så farlig om de spiser en skive med leverpostei. Gjør det klart at dette er viktig! Det er like viktig som å ikke å gi allergiske barn mat de ikke tåler. Både dere og barnet har krav på respekt. Det samme gjelder for andre som tar hånd om og har ansvar for barnet i perioder. Vær forberedt på å ta med matvarer dere bruker for å vise hva barnet er vant med og å fortelle hvor det fås kjopt.

Praktiske erfaringer og tips for å få barna til å spise sunt og variert:

  • Lag en liste over mat barnet ditt liker - det er garantert mye du i første omgang ikke tenker på. Prøv å utvide listen med å venne barnet på nye smaker gradvis. Respekter at det er enkelte ting barnet ikke liker - du liker sikkert ikke alt selv. Kanskje barnet liker maten i en annen form? Vårt barn liker ikke tomater, men hun får i seg mye i form av tomatsaus.
  • Når nye matvarer introduseres kan det være lurt å servere disse første gang mens barnet er sultent.
  • "Hemmeligheten er i sausen" - mye godt kan skjules i sausen. Kokte soyabønner kan moses og has i, gulrøtter, squash etc. rives og has i. Sausen blir smakfull og man kan kamuflere grønnsaker som ikke er så populære.
  • Tofu har en mild fin smak som de fleste barn liker. Den kan f. eks brukes stekt eller most i saus.
  • Mosede grønnsaker er en annen måte å bruke grønnsaker som barnet vanligvis ikke vil ha. Kålrabi er ikke særlig populært hos oss, men potetmosen blir kjempegod med litt kålrabi i.
  • Mange barn liker ikke klumper i maten, vi hurtigmikser mye mat for å få en glatt konsistens.
  • Vår erfaring er at barn ikke liker salat - det vil si mange grønnsaker blandet sammen. Serveres grønnsaker hver for seg går det gjerne ned på høykant, det kan derfor være lurt å legge grønnsakene i atskilte seksjoner på tallerkenen.
  • Ikke fyll tallerkenen for full, barnet ser seg rett og slett ikke mål på all maten.
  • Begrens bruken av krydder. Barn har smaksløkene i behold, og mye sterkt krydder kan derfor bli overveldende. Demp bruken av sterke krydder og bruk heller litt mindre mengder av urter i maten. Du kan ha mer krydder på din egen mat ved bordet.
  • Barn (og voksne) spiser mer frukt dersom den er delt i biter. Lag fine fruktfat og sett fram.
  • Smooties og fruktkebab (grillspyd med fruktbiter) er også en populær måte å spise frukt på.
  • Engasjer barnet i matlagingen. Barn spiser aldri så mye som når de har vært med å lage maten selv!
  • La barna dyrke maten selv. Om vinteren kan man spire spirer eller så karsefrø på bomull. Våren og sommeren gir uendelige muligheter. Avlingen trenger ikke være så stor - en potet i en bøtte eller noen sukkererter i en krukke er gøy og godt!
  • La barna få kosemat, gjerne samme som andre barn spiser, men i vegetarisk form.

Oversikt over viktige næringsstoffer:
Basert på "Vegetarian Diets: Advantages for Children" (1), supplert og fornorsket.

Kalsium. Kilder: Soyamelk, rismel og andre produkter tilsatt kalsium, grønnkål, brokkoli, sesamfrø (spesielt med skall, opptaket øker etter spiring), sesamfrøpasta (tahin). Opptaket av kalsium fra disse matvarene har vist seg å være meget bra.

Kalsiuminntaket er ikke nødvendigvis det viktigste, men derimot skal man passe seg for kalsiumtyver i kostholdet! Salt og animalsk protein - spesielt fra kylling, fisk og egg - resulterer alle i netto kalsiumtap gjennom urinen.

Et kaliumrikt kosthold basert på frukt og grønnsaker reduserer derimot kalsiumtapet. Grønne bladgrønnsaker er det beste siden de inneholder vitamin K, som også er bra for benbygningen. I tillegg inneholder grønnsaker andre mineraler som støtter opp om kalsiumbalansen. Selv om melk inneholder mye mer kalsium enn grønnsaker så blir nivået av kalsium det samme på grunn av mindre protein og mer kalium i grønnsakene. Vitamin D er også viktig for benbygningen og nødvendig for å konvertere kalsium til ben (2).

Vitamin D. Produseres normalt når kroppen utsettes for sollys. 15 minutter sollys om dagen er tilstrekkelig. Finnes tilsatt i smør, margarin og melk. I vinterhalvåret kan det være nødvendig med tilskudd av D-vitamin. NB! De fleste tablettene innholder D-vitamin ekstrahert fra fisk. Spedbarn skal ha vitamin D fra 4 ukers alder - det finnes i dråpeform som er egnet for spedbarn.

Protein. Gode kilder er: kokte bønner, tofu, soya yoghurt, tempeh, seitan, nøtter, frø og hele korn.
En diett basert på variert plantekost dekker lett proteinbehovet. Nyere forskning viser at plantekost ikke trenger å kombineres på spesielle måter for å oppnå "fullverdig protein" så lenge kostholdet inneholder korn, belgfrukter, og grønnsaker (3).

Kalorier. Aktive barn har stort behov for kalorier og magene er små. Noen hevder derfor at barn ikke kan vokse opp på vegetarkost fordi den er for kalorifattig og barna ikke klarer å spise nok. Dette er selvsagt bare tull, server mange små måltider i løpet av dagen. Nøtter, frø, peanøttsmør, avokado, tørket frukt og vegetabilsk fett er næringsrike matvarer med høyt kaloriinnhold.

Vitamin B12. Finnes i melk og ost. For de som ikke bruker dette, er det ekstremt viktig å inkludere en sikker kilde i kostholdet, f. eks multivitamintablett. Det er viktig at B12 da er i en form som lett tas opp i kroppen - se etter ordet kobalamin eller cyankobalamin. B12 finnes også i spirer, melkesyregjærede grønnsaker, soyasaus og miso, men disse kan ikke regnes som sikre og tilstrekkelige kilder.

Jern. Gode kilder er helkornprodukter, bønner, soyamel, grønnkål, grønne blader, persille, grønne erter, blå druer. Det kan også være lurt å koke i jerngryte av og til. Kokes tomater i jerngryte, vil det frigjøres ekstra mye jern på grunn av syren i tomatene. Normalt er det nok jern i kosten, det er imidlertid flere faktorer som kan hindre opptak av jern, f. eks egg, te, kaffe, melk og melkeprodukter. Inntak av vitamin C (kiwi, appelsin, paprika, blomkål og hvitkål) kan mer enn fordoble jernopptaket (4). Noen grønnsaker er naturlig rik på både jern og vitamin C, f. eks brokkoli og mørkegrønne grønnsaker.
Sink. Gode kilder er belgfrukter, nøtter, helkornprodukter, hvetekim og frø.

Essensielle fettsyrer. Gode kilder til omega-6 og omega-3 må inkluderes daglig. Omega-6 finnes i bladgrønnsaker, frø, nøtter, korn og vegetabilske oljer (bl.a. soya, sesam og solsikke). De fleste kosthold inkluderer nok omega-6. Det er viktig for vegetarianere å inkludere mat rik på omega-3 fettsyrer daglig. Gode kilder til Omega 3 er linfrøolje, hampfrøolje, rapsolje, valnøttolje.
Man kan også kjøpe oljeblandinger med omega-3 og omega-6 som tas som tilskudd.

Kilder:
1. "Vegetarian Diets: Advantages for Children", Physicians Committee for Responsible Medicine, http://www.pcrm.org
2. "Milk: Nectar or Poison", Peter Martin, The Sunday Times Magazine, 21. juli 2002
3. "The Protein Myth", Physicians Committee for Responsible Medicine, http://www.pcrm.org
4. "Vegetarisk kokebok", I.B. Sundquist, Gyldendal Forlag 2002, ISBN 82-05-27639-0



Liste: alle artikler om barn og oppvekst.


1 Comment

så synd jeg ikke spiser vegetarianer

Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.