En del stoffer som tilsettes produkter man finner i butikken er ikke egnet for vegetarianere. Disse er de viktigste.
I likhet med andre forbrukere, spiser gjerne vegetarianere mat vi ikke lager fra grunnen av, enten det er snakk om restaurantmat, mat andre har laget, eller ferdigprodukter (f.eks. frossen-pizza) og halvfabrikata (f.eks. suppeposer). For oss som ikke vil spise produkter fra kjøtt og fisk osv betyr dette en ekstra utfordring, siden en del mat inneholder tilsetningsstoffer som er ikke-vegetariske.
Noen vegetarianere og veganere er svært nøye med å holde streng oversikt over slike ikke-vegetariske tilsetningsstoffer, mens andre velger ut enkelte tilsetningsstoffer som de holder seg unna. Mange slike ingredienser virker gjerne uappetittelige også for ikke-vegetarianere, slik som for eksempel E120, som stammer fra knuste biller og gelatin, som lages av oppkokte dyreknokler og sener.
Med litt erfaring og engasjement lærer man seg enkelt å forholde seg til slike tilsetningsstoffer i maten på en måte man selv er fornøyd med, og som også tilgodeser "produksjonsdyr" - dyr som er akkurat like mye indvider som kjæledyr og vilt.
Denne listen gir en oversikt over de aller fleste animalske tilsetningsstoffene som finnes i produkter i dagligvarehandelen. Til slutt følger lister over e-stoffer som er eller kan være av ikke-vegetarisk og ikke-vegansk opphav, samt utfyllende bakgrunnsinformasjon om selve oversikten.
Albumin (eggehvite) brukes som bindemiddel i mat. Kan erstattes av f.eks. potetmel.
Benkull (fra dyreben) brukes i sukkerraffinering og i vinfremstilling. Andre filtreringsmetoder finnes.
Benmel (fra malte dyreknokler) brukes i gjødsel, kalktabletter og tannkrem. Kan erstattes med dolomin.
Cochinell/karmin (laget av finmalte biller) gir rød farge, og brukes i godteri, i kosmetikk og ved behandling av film. Vegetabilske farger som rødbeter er en god erstatning. Omtales også som E 120.
Gelatin (fra kokte dyrekadavre) brukes i godteri, syltetøy, gelé, yoghurt, film, pillekapsler, kosmetikk med mere. Finnes i veldig mange matprodukter. Kan erstattes av agar-agar, alger og pektin.
Glycerin/glyserol (kan komme både fra dyrefett eller fra vegetabilske stoffer) brukes som emulgeringsmiddel. De animalske variantene kan skiftes ut med vegetabilske typer glycerin.
Hjortetakksalt (fra hjortehorn) brukes i matlagning. Kan erstattes. I moderne tid lages dette så å si utelukkende syntetisk.
Kasein (melkeprotein) benyttes blant annet i ost. Kan byttes ut i flere ostetyper.
Laktose/melkesukker (hovedsakelig fra melkekyr) brukes i kosttilskudd, shampo med mere.
Lecitin (vanligvis fra soyaprotein, av og til fra egg) brukes i matlaging. Den animalske varianten kan erstattes med soyaprotein.
Løpe/rennin (ensym fra kalvemager) brukes ved fremstilling av ost. Kan f.eks. erstattes av sitronjuice. Det finnes noen få oster som lages uten løpe.
Marint fett/marin olje (vanligvis fra fisk) benyttes blant annet i brød og bakevarer. Kan byttes ut med vegetabilske oljer.
Musk (kjønnsorgan fra asiatiske rådyr) brukes i parfyme og som smakstilsetning i mat. Kan erstattes av andre oljer.
Pepsin (hormon fra grisemager) brukes i ost og vitamintilskudd. Kan erstattes av gjærkulturer.
Rogn/kaviar (fra fiskeegg) brukes i matlaging.
Shellakk (insektsekret) benyttes for å gi glans i billakk, godter og medisiner. Vegetabilske alternativer eksisterer.
Testosteron (kjønnshormon fra dyr) brukes i kosttilskudd.
Vitamin D3 (fra lanolin og fiskeolje) brukes som kosttilskudd.
Følgende e-stoffer er alltid ikke-vegetariske:
E 120, E 542.
I tillegg er følgende e-stoffer alltid ikke-veganske:
E 631, E 901, E904.
I tillegg betegner følgende e-stoffer kanskje ikke-vegetariske ingredienser:
E104, E160a, E161(g), E252, E270, E304, E322, E422, E431-36, E442, E445, E470(a) og (b), E471, E472 (a-f), E473-77, E479(b), E481-83, E491-95, E570, E585, E631, E635, E640, E920, E966, E1105, E1518.
I tillegg betegner følgende e-stoffer kanskje ikke-veganske ingredienser:
E101,E101(a), E153,E161(b), E236, E237, E238, E325, E326, E327, E430, E478, E572, E627.
Denne listen ble sammenfattet i 1995, og er senest revidert i november 2006. Vi har benyttet en rekke referanser for å utforme denne listen, med The Vegetarian Societys "E numbers Information Sheet" og The Vegan Societys "Criteria for Vegan food" som hovedkilder. Disse to er ikke alltid samsvarende, og vi har valgt å lage en liste som er mest mulig omfattende og trygg, eller strengest mulig, om du vil.
Det å utforme en oversikt over alle ingredienser i matvarer som er ikke-vegetariske eller ikke-veganske er faglig sett svært komplisert. Dette er fordi e-stoffsystemet ikke er basert på faktiske ingredienser, men på ulike ingredienser som kan brukes med tilnærmet lik virkning i matlagingen. Et e-stoff er altså ikke nødvendigvis en enkelt ingrediens, men ofte en betegnelse på flere ulike ingredienser. Både rent veganske / vegetabilske ingredienser (f.eks. planteoljer), vegetariske ingredienser (f.eks. smøroljer) og ikke-vegetariske ingredienser (f.eks. svinefett) kan altså i visse tilfeller betegnes med ett og samme e-stoffnummer!
Utformingen av e-nummerbetegnelsene tar altså ikke hensyn til spesielle kostholdsgrupper. Dette skaper ikke bare utfordringer for strikte vegetarianere og veganere, men også for allergikere, tilhengere av trossamfunn med spesielle kostholdsvaner, slik som islam, jødedom, hinduisme, buddhisme og så videre. På verdensbasis skaper dermed e-stoffsystemet utfordringer for langt over en milliard mennesker!
Et ytterligere problem er at stadig nye ingredienser kan omtales med samme e-stoffbetegnelse, når et nytt bruksområde oppstår for en ingrediens. Med andre ord er det ikke nødvendigvis slik at en e-stoffbetegnelse som tidligere kun ble brukt om vegetabliske ingredienser, også for all fremtid vil være "trygg" for alle strikte vegetarianere. Heldigvis er det også omvendt: stadig flere e-stoffbetegnelser kan nå også brukes om vegetabilske ingredienser, mens de før kun ble brukt om animalsk mat. Dette er fordi man stadig finner nye bruksområder for vegetabilske ingredienser, som jo gjerne er rimeligere å fremstille enn animalske ingredienser.
For å oppsummere så er altså e-stoffbetegnelsene stadig i endring. Dette kommer tydelig frem av listene til The Vegetarian Society og The Vegan Society, som begge har blitt revidert flere ganger, og som ikke alltid er 100% samsvarende. Heldigvis er det stadig flere e-stoffer som nå også kan ha vegetabilsk opphav, mens stadig færre e-stoffbetegnelser kun rommer animalske ingredienser.
Hva gjør du så dersom du finner et produkt som inneholder en av de mange e-stoffene som kan ha et ikke-vegetarisk eller ikke-vegansk opphav, og som du opplever at kanskje ikke tilfredsstiller dine krav som vegetarianer? Alle produsenter har detaljert informasjon om hver av ingrediensene de bruker i sine produkter, noe de gjerne får spørsmål om fra vegetarianere, allergikere, diabetikere osv. Kontakt derfor gjerne produsenten, som bør være i stand til å gi deg mer informasjon om det aktuelle produktet.
Til slutt: det er som sagt en kjensgjerning at langt fra alle vegetarianere unngår samtlige av de e-stoffene som er eller kan være ikke-vegetariske. Det samme gjelder veganere. Her som på så mange områder i livet gjelder det å finne frem til hva man selv vil stå for, og hva man selv føler seg komfortabel med.
En norsk kjøttspiser inntar årlig over 70 kilo kjøtt, i tillegg til kilovis med fisk. Til sammenlikning kan altså en vegetarianer eller veganer som ikke sjekker opphavet til hvert enkelt e-stoff risikere å få i seg noen gram animalsk mat. Dette er i så fall ikke animalsk mat de selv har tilsatt maten, men som har blitt tilsatt av produsenten. Og hva blir i så fall størrelsesforholdet mellom noen gram og mange titalls kilo? Flere spørsmål og svar rundt denne perifere og kanskje lite interressante problemstillingen finner du på Norsk Vegetarforenings oversikt over vanlige spørsmål om vegetarisme og veganisme.
Noen vegetarianere og veganere er svært nøye med å holde streng oversikt over slike ikke-vegetariske tilsetningsstoffer, mens andre velger ut enkelte tilsetningsstoffer som de holder seg unna. Mange slike ingredienser virker gjerne uappetittelige også for ikke-vegetarianere, slik som for eksempel E120, som stammer fra knuste biller og gelatin, som lages av oppkokte dyreknokler og sener.
Med litt erfaring og engasjement lærer man seg enkelt å forholde seg til slike tilsetningsstoffer i maten på en måte man selv er fornøyd med, og som også tilgodeser "produksjonsdyr" - dyr som er akkurat like mye indvider som kjæledyr og vilt.
Denne listen gir en oversikt over de aller fleste animalske tilsetningsstoffene som finnes i produkter i dagligvarehandelen. Til slutt følger lister over e-stoffer som er eller kan være av ikke-vegetarisk og ikke-vegansk opphav, samt utfyllende bakgrunnsinformasjon om selve oversikten.
Albumin (eggehvite) brukes som bindemiddel i mat. Kan erstattes av f.eks. potetmel.
Benkull (fra dyreben) brukes i sukkerraffinering og i vinfremstilling. Andre filtreringsmetoder finnes.
Benmel (fra malte dyreknokler) brukes i gjødsel, kalktabletter og tannkrem. Kan erstattes med dolomin.
Cochinell/karmin (laget av finmalte biller) gir rød farge, og brukes i godteri, i kosmetikk og ved behandling av film. Vegetabilske farger som rødbeter er en god erstatning. Omtales også som E 120.
Gelatin (fra kokte dyrekadavre) brukes i godteri, syltetøy, gelé, yoghurt, film, pillekapsler, kosmetikk med mere. Finnes i veldig mange matprodukter. Kan erstattes av agar-agar, alger og pektin.
Glycerin/glyserol (kan komme både fra dyrefett eller fra vegetabilske stoffer) brukes som emulgeringsmiddel. De animalske variantene kan skiftes ut med vegetabilske typer glycerin.
Hjortetakksalt (fra hjortehorn) brukes i matlagning. Kan erstattes. I moderne tid lages dette så å si utelukkende syntetisk.
Kasein (melkeprotein) benyttes blant annet i ost. Kan byttes ut i flere ostetyper.
Laktose/melkesukker (hovedsakelig fra melkekyr) brukes i kosttilskudd, shampo med mere.
Lecitin (vanligvis fra soyaprotein, av og til fra egg) brukes i matlaging. Den animalske varianten kan erstattes med soyaprotein.
Løpe/rennin (ensym fra kalvemager) brukes ved fremstilling av ost. Kan f.eks. erstattes av sitronjuice. Det finnes noen få oster som lages uten løpe.
Marint fett/marin olje (vanligvis fra fisk) benyttes blant annet i brød og bakevarer. Kan byttes ut med vegetabilske oljer.
Musk (kjønnsorgan fra asiatiske rådyr) brukes i parfyme og som smakstilsetning i mat. Kan erstattes av andre oljer.
Pepsin (hormon fra grisemager) brukes i ost og vitamintilskudd. Kan erstattes av gjærkulturer.
Rogn/kaviar (fra fiskeegg) brukes i matlaging.
Shellakk (insektsekret) benyttes for å gi glans i billakk, godter og medisiner. Vegetabilske alternativer eksisterer.
Testosteron (kjønnshormon fra dyr) brukes i kosttilskudd.
Vitamin D3 (fra lanolin og fiskeolje) brukes som kosttilskudd.
Følgende e-stoffer er alltid ikke-vegetariske:
E 120, E 542.
I tillegg er følgende e-stoffer alltid ikke-veganske:
E 631, E 901, E904.
I tillegg betegner følgende e-stoffer kanskje ikke-vegetariske ingredienser:
E104, E160a, E161(g), E252, E270, E304, E322, E422, E431-36, E442, E445, E470(a) og (b), E471, E472 (a-f), E473-77, E479(b), E481-83, E491-95, E570, E585, E631, E635, E640, E920, E966, E1105, E1518.
I tillegg betegner følgende e-stoffer kanskje ikke-veganske ingredienser:
E101,E101(a), E153,E161(b), E236, E237, E238, E325, E326, E327, E430, E478, E572, E627.
Denne listen ble sammenfattet i 1995, og er senest revidert i november 2006. Vi har benyttet en rekke referanser for å utforme denne listen, med The Vegetarian Societys "E numbers Information Sheet" og The Vegan Societys "Criteria for Vegan food" som hovedkilder. Disse to er ikke alltid samsvarende, og vi har valgt å lage en liste som er mest mulig omfattende og trygg, eller strengest mulig, om du vil.
Det å utforme en oversikt over alle ingredienser i matvarer som er ikke-vegetariske eller ikke-veganske er faglig sett svært komplisert. Dette er fordi e-stoffsystemet ikke er basert på faktiske ingredienser, men på ulike ingredienser som kan brukes med tilnærmet lik virkning i matlagingen. Et e-stoff er altså ikke nødvendigvis en enkelt ingrediens, men ofte en betegnelse på flere ulike ingredienser. Både rent veganske / vegetabilske ingredienser (f.eks. planteoljer), vegetariske ingredienser (f.eks. smøroljer) og ikke-vegetariske ingredienser (f.eks. svinefett) kan altså i visse tilfeller betegnes med ett og samme e-stoffnummer!
Utformingen av e-nummerbetegnelsene tar altså ikke hensyn til spesielle kostholdsgrupper. Dette skaper ikke bare utfordringer for strikte vegetarianere og veganere, men også for allergikere, tilhengere av trossamfunn med spesielle kostholdsvaner, slik som islam, jødedom, hinduisme, buddhisme og så videre. På verdensbasis skaper dermed e-stoffsystemet utfordringer for langt over en milliard mennesker!
Et ytterligere problem er at stadig nye ingredienser kan omtales med samme e-stoffbetegnelse, når et nytt bruksområde oppstår for en ingrediens. Med andre ord er det ikke nødvendigvis slik at en e-stoffbetegnelse som tidligere kun ble brukt om vegetabliske ingredienser, også for all fremtid vil være "trygg" for alle strikte vegetarianere. Heldigvis er det også omvendt: stadig flere e-stoffbetegnelser kan nå også brukes om vegetabilske ingredienser, mens de før kun ble brukt om animalsk mat. Dette er fordi man stadig finner nye bruksområder for vegetabilske ingredienser, som jo gjerne er rimeligere å fremstille enn animalske ingredienser.
For å oppsummere så er altså e-stoffbetegnelsene stadig i endring. Dette kommer tydelig frem av listene til The Vegetarian Society og The Vegan Society, som begge har blitt revidert flere ganger, og som ikke alltid er 100% samsvarende. Heldigvis er det stadig flere e-stoffer som nå også kan ha vegetabilsk opphav, mens stadig færre e-stoffbetegnelser kun rommer animalske ingredienser.
Hva gjør du så dersom du finner et produkt som inneholder en av de mange e-stoffene som kan ha et ikke-vegetarisk eller ikke-vegansk opphav, og som du opplever at kanskje ikke tilfredsstiller dine krav som vegetarianer? Alle produsenter har detaljert informasjon om hver av ingrediensene de bruker i sine produkter, noe de gjerne får spørsmål om fra vegetarianere, allergikere, diabetikere osv. Kontakt derfor gjerne produsenten, som bør være i stand til å gi deg mer informasjon om det aktuelle produktet.
Til slutt: det er som sagt en kjensgjerning at langt fra alle vegetarianere unngår samtlige av de e-stoffene som er eller kan være ikke-vegetariske. Det samme gjelder veganere. Her som på så mange områder i livet gjelder det å finne frem til hva man selv vil stå for, og hva man selv føler seg komfortabel med.
En norsk kjøttspiser inntar årlig over 70 kilo kjøtt, i tillegg til kilovis med fisk. Til sammenlikning kan altså en vegetarianer eller veganer som ikke sjekker opphavet til hvert enkelt e-stoff risikere å få i seg noen gram animalsk mat. Dette er i så fall ikke animalsk mat de selv har tilsatt maten, men som har blitt tilsatt av produsenten. Og hva blir i så fall størrelsesforholdet mellom noen gram og mange titalls kilo? Flere spørsmål og svar rundt denne perifere og kanskje lite interressante problemstillingen finner du på Norsk Vegetarforenings oversikt over vanlige spørsmål om vegetarisme og veganisme.
Hei... Jeg lurer på noe ... Er vegetarianer.. Det står at "følgende produkter er alltid ikke-vegetariske produkter" Mener de da produkter som har noe animalsk i seg eller er de som vi kan spise.. ? skjønte ikke helt det systemet..
:) HÃ¥per noen kan svare?
Da betyr det at du ikke kan spise de.
" Følgende e-stoffer er alltid, ikke-vegetariske:
E 120, E 542." SÃ¥ det betyr at de stoffene er alltid laget av noe animalsk.
Jeg blir ig runnen bare grusomt provosert av alle de tingene. De finnes i absolutt alt.
Litt kjipt å alltid måtte be om å få "se på ingrediensene på posen" om jeg blir servert noe.
Helt enig med deg Hanna, de gjemmer ikke-vegetarianske tilsetningsstoffer i nesten alle dagligvareprodukter. Spesielt vanskelig å være vegetarianer i en alder av 13 år:-(
Jeg spiser ikke E-stoffer, men hva inneholder det enkentlig?:)
Hei. E-stoffer er en betegnelse som brukes om både syntetiske og helt naturlige ingredienser, så praktisk talt alle forbrukere spiser nok ene-stoffer innimellom, enten de er klar over det eller ei. Det finnes en masse ressurser på nett for å finne ut av estoffer generelt, så her er det bare å lete seg frem selv. Lykke til :)
En ting lurer jeg på. Brus. F.eks cola, det virker som i følge denne listen, at vertfall cola går greit å drikke, eller er det noe som skjuler seg??
Jeg ble også vegitarianer i 13 års alderen, jeg er 14 nå... jeg er litt sjokkert, og jeg tviler på at jeg ikke har spist noen på den lista.. O_O
I følge det jeg har hørt så er det fiskegelatin i appelsinbrus som f.eks solo og fanta...
God Jul, Desembermåned og godt nytt år.
Hilsen Ola Grindal.
Lurer på ingrediens E120 inneholder svin i produktet ?
Hei Javid. E120 lages ikke av svin, men av andre animalske produkter.
Har nå vært vegetarianer i 4 år, ettersom jeg ble det for andre gang 15 år gammel og jeg visste ikke før nylig at noen typer oster er definitivt produsert med animalsk løpe. Heldigvis har jeg for det meste spist ost fra Tine, som gikk over til å bruke vegetabilsk løpe (eller mikrobiell løpe) i 2017. Fremdeles er jeg sikker på at jeg har spist produkter og mat fra resturanter som ikke har fått ost fra en produsent som bruker vegetabilsk løpe, noe som provoserer meg noe grusomt som en som har prøvd å unngått slike stoffer. Kan være en idé for alle bedrifter som selger produkter med ost å informere om ikke bare hva osten deres er laget av, men også hvem som produserer den (ofte når jeg har spurt en bedrift, opplyser de at de har fått ost fra Tine, noe jeg tolker som at det er relativt trygt å spise produktet for en veggis).
Takk for innspill og betraktninger. Masse lykke til med dine neste fire år som vegetarianer(:
Helt enig, jeg er vegetarianer selv, og det er slitsom. Jeg synes det burde vært et system i norske matbutikker, at det alltid SKAL stå på produktene om de er vegatariske eller veganske, selv om ikke produktet er spesifikt laget for vegetarianere og veganere.