Dine spørsmål (vegetarisme): Er litt gelatin, E120 og animalsk løpe vegetarisk?

Hvor går grensene for om man kan kalle seg for vegetarianer eller veganer? Er noen unntak greie, mens andre ikke er det?


Hei. Som ny vegetarianer lurer jeg på om jeg kan spise ost som inneholder animalsk løpe og myse. I mange sjokolader er det også myse. Kan jeg kalle meg vegetarianer selv om jeg spiser dette. All Synnøve Findens ost lages av mikrobiell løpe og kan derfor spises, men det er ikke alltid lett å vite når man får servert ost om løpen er animalsk eller ikke. Kan jeg fremdeles kalles vegetarianer om jeg spiser dette? Og når det gjelder E120: Det finnes jo i så mye, f.eks. syltetøy, kakestrøssel, snop osv. Er det galt å spise de tingene? Er det ok med gelatin en gang i blandt? Takker for svar!

Takk for en epost med flere detaljspørsmål. Vi har svart på mange liknende problemstillinger her i Dine spørsmål-spalten tidligere. Dette temaet dekkes også i listen over vanlige spørsmål. Her skal jeg derfor se på kjernen i det du lurer på, og gi et generelt svar som kan være nyttig for mange - en mulig endelig gjennomgang av hele denne problemstillingen, om du vil.

Jeg vil starte med noe grunnleggende og selvsagt: som menneske i et moderne, fritt samfunn kan man spise akkurat hva man vil. Min erfaring er at det er viktig å ikke tenke at som vegetarianer så "må" man veldig mye, men heller tenke over hvorfor man velger å styre unna noe. 

Da du bestemte deg for å bli vegetarianer, var det neppe fordi du ville ha et nytt sett regler tredd ned over hodet. Om man gjør disse spørsmålene til absolutte lover, kan man oppleve at de virker hemmende, heller enn meningsfulle. Når jeg leser meldingen din, tenker jeg at det kanskje er dette du står oppe i.

Vi har en god oversikt over ikke-vegetariske ingredienser, og for de enda mer interesserte selger vi et lite oppslagsverk om dette. For ja: det finnes klare grenser for hva som er vegetarisk og vegansk, og hva som ikke er det.

Du nevner at du er ny vegetarianer. Da vil jeg gjerne understreke at dette er noe man fort vender seg til. Man trenger ikke lese ingredienslister eller høre med produsenter hele tiden - det holder jo å gjøre det en gang for hver vare du vurderer, og så kanskje en gang i året deretter. Fort finner man titalls, ja hundretalls matvarer som finnes så å si overalt. Det er f.eks. veldig lite syltetøy med E120 eller gelatin i, selv om det kanskje virker motsatt i startfasen.

Tenk hvorfor, heller enn hvorfor ikke
Mitt råd vil være at du ikke spør deg selv om du "kan" spise det og det av og til, men heller tenker over hvorfor du er vegetarianer. Både de etiske, miljømessige og andre spørsmålene er der uansett om man spiser 950 eller bare 50 gram kjøtt i uka. Om du ikke vil ha mat fra slaktede dyr, så er gelatin også problematisk. Du kan verken skjære en skive bacon eller koke gelatin av knoklene til en levende gris - du må drepe den først. Å tenke på hvorfor du velger bort kjøtt, heller enn hvorfor du ikke "kan" spise det, er viktig for å lykkes som vegetarianer.

Både om du leser litteratur om vegetarisme, og spørsmålene vi har besvart over, så vil du se at 99 av 100 vegetarianere og veganere har ørsmå unntak. Det å tilkjennegi det er viktig og befriende, nettopp fordi det er snakk om bittesmå detaljer. 

Jeg snakker her om ørsmå unntak. Med det mener jeg for eksempel at man som veganer spiser en canape med vegansk hummus på en mottakelse, uten å spørre om ingrediensene i brødet. At man på en fest som vegetarianer spiser en "vegetarpizza" noen har laget, uten å sjekke osten. At man tar det glasset med rødvin man får servert fredag klokka 22, uten å bedrive undersøkelser på om den er vegetarisk først.

Dette er unntak som kanskje skjer ved 1-2 av 100 måltider man spiser i måneden. Og som innebærer at et titalls gram av et titalls kilo mat kanskje ikke er egnet. En hundrendedel av antallet måltider, og kanskje en titusendel av antall gram mat du spiser. Dette er virkelig snakk om små detaljer.

Å gjøre slike unntak er ikke for alle, men det er veldig menneskelig. Så får man finne på hvor man setter streken. Er det en gang hvert 3. år du spiser "vegetarpizza" med løpe fra slaktedyr, hver 3. måned, eller hver 3. uke? Er det ett av hundre, eller et av flere tusen måltider der du slakker på kravene? Er det et av ti tusen gram mat, eller et av en million gram mat du godtar at kanskje ikke er ideelt?

Stopp opp!
For enkelte spesielt overbeviste vegetarianere er selv dette uaktuelt - enten av dyreetiske, religiøse, allegiske eller andre årsaker. Ingen skal tvinges til å spise noe de ikke ønsker, og man er ikke fanatiker om man overhodet aldri gjør unntak, bare for å si det selvsagte. Men er man ikke-vegetarianer eller ikke-veganer om man gjør det?

Det finnes ikke noe juridisk korpus eller domstol som bestemmer dette i enhver detalj. Rent teknisk er man ikke vegetarianer om man får i seg en skvett fiskesaus i en thailandsk rett eller liknende en gang i året. Uansett om det skjer tilfeldig eller ei, så er ikke dette vegetarisk eller vegansk.

Men er det så enkelt? Jeg pleier å bruke noen eksempler for å vise at dette blir for lettvint: om du går over gata på rødt lys, tar med deg en kulepenn fra jobben, eller kjører 2 km over fartsgrensa, så er du teknisk sett lovbryter. I nærmest alles øyne er allikevel ikke dette nok til å si at noen er kriminell, selv om man kan belegge dette teknisk.

Er dette representativt?
Når vi som forening snakker om dette med de bittesmå glippene, så opplever vi at dette kan være et sensitivt spørsmål. Dette er veldig naturlig, siden mange av oss er lei av "vegetarianere som spiser fisk." Noen har derfor et behov for å understreke at både unntak og glipp er feil, og at dette er et viktig tema.

Som jeg har vist via mange linker i ovenfor, så er dette noe Norsk Vegetarforening arbeider med. Dette er problemstillinger vi er obs på, og spørsmål som opptar oss i veldig stor grad.

Jeg har snakket med ikke hundrevis, men tusenvis av norske veganere og vegetarianere om kostholdet deres. Av alle disse er det kanskje et titalls som sier at de absolutt aldri gjør bittesmå unntak. At de ikke spiser canapeen med vegansk pålegg når de ikke kan sjekke ingredienslisten for brødet som brukes, for å holde meg til eksempelet over. 

For noen skal det litt til å innrømme bittesmå glipp. Noen har ytterst, ytterst få av dem. Men ekstremt få har ingen slike glipp eller unntak. Ekstremt få har et liv der de helt sikkert kan garantere at det er null gram ikke-vegetarisk mat av de 250-500 kiloene mat de spiser hvert år.

Så alt er greit, da?
Dette betyr ikke at godis med gelatin er vegetarisk, eller at honning er vegansk. Det betyr ikke at alle kan kalle alt de vil for vegetarisk. Det betyr ikke at de som spiser fisk en gang i uka er veggiser. Det dette betyr, er at det finnes noen få tvilstilfeller. At disse er veldig små, og at de aller fleste veganere og vegetarianere ser på dette i et større perspektiv.

Om en nordmann spiser 75 kilo kjøtt og 50 kilo sjømat hvert år, for å bruke omtrentlige tall, så utgjør dette 125 kilo, altså 125.000 gram. De aller fleste vegetarianere får i seg kun noen gram slik mat hvert år. Kanskje ti, eller femti gram, mens ikke-vegetarianere får i seg mange tusen ganger så mye.

Men hva om man spiser godis med gelatin og ost med animalsk løpe  hver dag? Jo, det blir som å ta med penner og binders fra jobben hver dag, kronisk kjøre for fort, eller å gi pokker i røde og grønne trafikklys. Da begir man seg ut over grensene for hva de fleste ville syns er forståelig, forsvarlig og lovlig.

Slik er de færreste vegetarianere og veganere. Og er man der, så er man kanskje også på vei bort fra det å være veggis.

Fartsgrenser og så videre er der av en grunn. På samme måte unngår vi vegetarianere løpe, E120, gelatin osv av en grunn; det forutsetter at dyr slaktes, og at de lever liv i fangenskap, som objekter eller livslange slaver. 

Vegetarisme og veganisme dreier seg om å forholde seg til alvoret i dette på en aktiv, engasjert måte. Det innebærer ikke å være perfekt, men å strekke seg mot å bli det - nettopp fordi disse produktene fordrer drap, slaveriliknende produksjon, og gjerne stygg dyremishandling. 

Dette dreier seg ikke om moralisme, perfeksjonisme eller pedanteri. Det dreier seg om å gjøre så godt man kan, og å gjøre ingen eller ytterst få, og bitte små bevisste unntak, eller glipp i forbifarten. Og å se forskjellen mellom hundretalls kilo og titalls gram.

Vennlig hilsen Pål W. Thorbjørnsen

Hvor setter du grensene? Har du opplevd ufrivillige glipp, eller har du små unntak? Legg gjerne inn en kommentar via skjemaet under.

(Ps. Dette svaret ble publisert 23.01.13. Det er ment å ta opp noe av det viktigste i det aktuelle spørsmålet. Det er altså ikke noe endelig eller perfekt svar. Har du kommentarer, et liknende spørsmål, eller ville du besvart dette annerledes? Bruk gjerne kommentarfeltet under!)

DINE SPØRSMÅL:
Neste spørsmål om vegetarisme: Tips, råd og veiledning til oppstart av vegetar-restaurant (06. Feb)
Forrige spørsmål om vegetarisme: Hvordan kombinere glutenfri og vegetarisk mat? (16. Jan)
Fortsatt nysgjerrig? Les mer om spørsmålspalten eller send inn et spørsmål.


VEGETAR - DE 5 SISTE

Mat nok til alle uten kjøtt?
Hvordan overbevise foreldre?
Er melk ok for veggiser?
Kan vegetarmat være enkel og billig?
Er brus vegetarisk?
(Se alle)
VEGAN - DE 5 SISTE

Hvorfor unngå ull og skinn, om man ikke er en perfekt forbruker?
Er cider og øl vegansk
Vegetarisme og vinterslapphet
Er veganisme forenlig med husdyrgjødsel?
Sosiale utfordringer ved nytt kosthold
(Se alle)
MATLAGING - DE 5 SISTE

Hvor få tak i varer som seitan?
Vegetabilsk gelatin, hvor? Hva?
Oppskriften "virker" ikke, hva kan jeg gjøre?
Hermetiserte bønner vs. hjemmekokte
Forslag til 3-retters vegetarmeny som også faller i smak hos altetende
(Se alle)




3 Comments

Jeg er en vegetarianer som lever med en ikke-vegetarisk partner, men partneren min forstår hvor viktig dette er for meg, så det er aldri kjøtt- eller fiskemat hjemme hos oss. At han nå spiser vegetarisk hver dag, og ikke som før kjøtt hver dag, betyr mange dyreliv spart (og selv har man merket positive helseeffekter). Han spiser kanskje et kjøttmåltid i annenhver måned (på besøk hos andre, av og til på restaurant).

Men siden vi lever i et forhold sammen, har jeg valgt å komme ham i møte ved å godta at vi spiser alle typer oster (selv om jeg kjøper vegetariske så ofte som mulig). Han spiser godteri med gelatin, mens jeg heller tar meg en neve nøtter. E120 får han sikkert i seg i godteri, men syltetøy og alt annet kjøper vi så rent som mulig og uten slike tilsetningsstoffer.

Hvor mange gram løpe jeg får i meg i løpet av et år, vet jeg ikke. Men jeg vet at det er svært mange kilo kjøtt mindre som spises i året på grunn av den lille innrømmelsen min.Det får veie tyngst.

Jeg spiser ting med løpe/myse nesten hver dag. Melkeindustrien har direkte tilknytning til løpe såvidt jeg forstår, så hvis man drikker melk og spiser ting med løpe i føler jeg ikke egentlig det er "å spore av". Det er selvfølgelig helt forferdelig at det er sånn, man vil jo helst bli veganer, men det er vanskelig når man er ung og bor hjemme.

Idag var jeg i familieselskap, og selv om jeg tenkte på at de gratinerte potetene muligens inneholdt ost laget med animalsk løpe, og lefsa med brunost kanskje ikke kom fra synnøve finden, spiste jeg det allikevel. Vet dere hvor lang tid det tar å fordøye ost?

Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
I FORUMET AKKURAT NÅ

Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.