Veganismens historie (Vegansiden)

I likhet med andre idealer og bevegelser har veganisme en spennende og lærerik historie.



Mens det er godt over en million veganere verden over idag, var det bokstavelig talt kun en håndfull personer som levde helt vegant for litt over 60 år siden. Hvordan har denne enorme ekspansjonen kunnet finne sted?

Forløpet
Veganismen har sitt utspring i den såkalte vegetar-bevegelsen. Helt fra antikken og frem til 1800-tallet valgte tusenvis av enkeltmennesker over store deler av Europa å leve vegetarisk. Blant disse finner vi store filosofer, religiøse ledere, kunstnere, forfattere og intellektuelle, som fra hvert sitt utgangspunkt så de mange fordelene ved å ikke spise kjøttmat.

Spesielt i Storbritannia var det allerede fra 1600-tallet relativt sett mange vegetarianere - som forøvrig før ble kalt pythagoreere, etter det vegetariske filosofen Pythagoras. I 1847 ble The Vegetarian Society stiftet, og i årtiene etter det fikk vegetarismen tilhengere og støttespillere i stadig flere land.

Vi kjenner allerede fra antikken av også til noe få veganere blant vegetarianernes rekker - for eksempel den ny-platonske filosofen Porfyr, som verken spiste kjøtt, drakk melk eller ville bruke medisiner fra dyr! Og i det kristne munkevesenets historie finnes det troverdige beretninger om titalls - eller kanskje hundretalls - asketiske menn og kvinner som levde utelukkende på vegetabilsk mat, uten verken melk, kjøtt eller egg. På 1800-tallet levde den britiske romantiske poeten Peter Bysshe Shelley vegant.

The Vegan Society
Vegan-merkePå 1940-tallet oppstod liten gruppe dedikerte medlemmer innenfor The Vegetarian Society som praktiserte et kosthold helt fritt for animalske produkter. Enkelte vegetarianere oppfattet denne idéen som litt vel ekstrem, men disse pionérene viste ved sin livsførsel at det faktisk var fullt mulig å leve sunt helt uten egg, melk og så videre.

I 1944 grunnla disse foregangsmenneskene så The Vegan Society. Ordet "vegan" ble laget som en forkortelse for "vegetarian", og ble derfor først uttalt likt det norske ordet "veggen," og ikke slik som i dag, hvor uttalen likner det norske ordet "vigen"!

De første tiårene må vegan-saken regnes som et temmelig marginalt fenomen, samtidig som denne idéen sakte men sikkert vant nye tilhengere, også utenfor Storbritannia og The Vegan Society's rekker. Både i Europa og i USA oppstod flere vegan-bevegelser, for eksempel Veganföreningen i Sverige, grunnlagt allerede i 1976. Firmaet Plamil begynte allerede i 1965 å produsere vegansk melk - og etterhvert også andre produkter for veganere. The Vegan Society presenterte etterhvert en egen merkeordning for vegane varer, og separate tiltak som bladet Vegan Views (grunnlagt 1975) og Movement for Compassionate Living - The Vegan Way, oppstod som et møtepunkt for de mer etisk orienterte veganerne på 80-tallet.

Vegan-trenden "eksploderer"
Vegan-burgerVed inngangen til 1990-tallet skjer så en svært omfattende økning i både kunnskapen om, og antallet veganere. Mens veganere før denne tiden gjerne var knyttet til ulike vegetar- og helsekost-bevegelser, begynner nå også stadig flere dyrevern/dyrerettighets-organisasjoner å stille seg positive til veganismen, som etter flere tiår ikke lenger virket så "farlig", "ekstrem", "marginal" eller "utopisk". Stadig flere dyrerettighets-grupper, slik som NOAH - for dyrs rettigheter fremmet fra 90-tallet av faktisk veganisme som et uttrykt mål.

En annen viktig grunn til den kraftige veksten i antall veganere, er at flere både kjente og mindre profilerte musikere, skuespillere, kunstnere og så videre eksplisitt støtter opp om veganisme. Et godt eksempel er pop/techno-artisten Moby, eller undergrunns-musikksjangere slik som hardcore / straight edge.

Samtidig øker også den seriøse forskningen på veganisme. Denne gir veldokument støtte for de mange helsemessige fordelene ved veganisme, og også viktig kunnskap om hvordan veganere kan forbedre kostholdet sitt ytterligere.

Med den økte etterspørselen etter vegane produkter begynner nå stadig flere produsenter å tilby spesialprodukter for veganere. Flere av disse, slik som soyamelk og vegan-burgere, finner også veien ut fra helsekostforhandlerne og inn til supermarkeder i stadig flere land. Skinnfri sko, belter osv. med god design blir også mer tilgjengelig, i tillegg til rismelk, soya-is, vegansk ost og så videre. Alt dette er med på å gjøre det lettere for stadig flere å leve vegansk.

Fra 90-tallet av blir altså veganisme en trend som fatter stadig bredere, men uten å kompromittere med selve grunnlaget, nemlig å unngå all mat som kommer fra dyr. Bredden skader altså ikke idealene, noe som er svært sjeldent når en tidligere undergrunns-bevegelse vokser seg større!

Veganisme i Norge
Norsk Vegetarforening har vært i kontakt med flere personer som levde vegansk allerede fra 1970- og 80-tallet, som antakelig er den perioden da veganismen først finner veien til Norge. Det kan også ha vært enkelte veganere i den såkalte frisksport / råkost-bevegelsen fra 50-tallet av, men dette er ikke dokumentert.

Fra tidlig på 1990-tallet begynner flere medlemmer av norske dyrevern / dyrerettighets-organisasjoner så å leve vegansk og å eksplisitt fremme veganisme som et ideal det er verdt å strekke seg mot. I tillegg får den allerede omtalte straight-edge-bevegelsen fotfeste flere steder i landet, og i dette og tilknyttede ungdomsmiljøer oppstår en vedvarende interesse for veganisme.

Allikevel var veganisme lenge så å si helt ukjent for de fleste nordmenn. Som et eksempel på hvor marginalt veganisme var i Norge på denne tiden, kan vi nevne at en norsk veganer søkte om å slippe militær-tjeneste rundt 1991 fordi han var mot enhver form for vold mot dyr (våpen og forsvarsmateriale er ofte enten testet på dyr, eller laget med animalske ingredienser). Denne veganeren måtte stille i retten for å få fritak for militærtjeneste, og under rettssaken mot ham måtte det faktisk dokumenteres at ordet - og livsstilen som - veganer i det hele tatt eksisterte, siden det ikke engang forekom i norske ordbøker! Saken ble også omtalt som en merkelig sensasjon i flere medier.

Mot slutten av 1990-tallet og fremover vokser antallet veganere, og spesielt i ungdomsmiljøer er veganisme noe som stadig flere oppfatter som spennende, selv blant de som ikke selv lever som veganere. Ungdomshus som Blitz og UFFA begynner å servere veganmat, og Spisestedet i Hjelmsgate, som har servert vegetarmat siden 70-tallet, går over til en nesten eksklusivt vegan meny. I Oslo åpnes også landets første helt vegane kafé, Eat Your Ego, i Storgata. Denne blir senere etterfulgt av en vegankafé i Kulturhuset Hausmania. Også andre vegetarrestauranter øker sitt utvalg av vegan mat.

På 2000-tallet skjer det en enorm økning i antallet helsekostforretninger over hele landet, og stadig flere av disse tilbyr et relativt godt utvalg vegan-produkter. Også store matvarekjeder som Meny og Ultra begynner å selge f.eks. egg-erstatning, melkefri sjokolade og så videre.

Norsk Vegetarforenings arbeid for veganisme
Vegans Internasjonal-løpeseddelAllerede fra sammenslåingen i 1995 av har Norsk Vegetarforening hatt flere aktive vegane medlemmer, noe som tydelig har preget driften av foreningen. Norsk Vegetarforening har fra grunnleggelsen av vært en forening både for veganere og vegetarianere, og foreningen utvekslet i startfasen informasjon med blant annet Veganföreningen i Sverige, danske Vegana og The Vegan Society.

Norsk Veganforening har alltid hatt som målsetning å gi et tilbud til alle vegetarianere, noe som for eksempel har betydd at foreningens liste over animalske tilsetningsstoffer og de ulike oppskrift-samlingene alltid har vært tilpasset veganere. I sine forskrifter og sitt informasjonsmateriale har foreningen alltid understreket at den arbeider for å spre informasjon om både veganisme og vegetarisme. Tilsetningsstoff-listen til Norsk Vegetarforening er den første norske oversikten over ikke-veganske tilsetningsstoffer, og foreningens hefter Grønn mat og Vegetarisme i praksis er faktisk de første oppskriftsamlingene på norsk som eksplisitt tilrettelegger for veganere! Nettsiden vegetarcom var det første norske nett-stedet som spredte informasjon om veganisme!

På 1990-tallet fungerte også Norsk Vegetarforenings informasjonssekretær som koordinator for Vegans International i Norge, og noe av Vegans Internationals materiale ble oversatt til norsk og distribuert av foreningen og i andre miljøer. Inntil aktiviteten i Vegans International opphørte, fungerte Norsk Vegetarforening som lokalforening også for Vegans International, i tillegg til The International Vegetarian Union og The European Vegetarian Union.

Norsk Vegetarforening bidro også med den norske teksten i The Vegan Passport, og foreningen har forsvart vegan-saken og formidlet kontakt mellom mediene og norske veganere, både innenfor og utenfor foreningens egne rekker. I bladet Vegetarnytt har vi trykket en rekke artikler om veganisme, og disse har tidvis skapt ganske heftig diskusjon. Norsk Vegetarforening har også formidlet salg av veganske sko fra Vegetarian Shoes før disse ble lettere tilgjengelig via postordre og internett.

Våren 2003 opprettes så Norsk Vegetarforum, som allerede fra starten av har en egen seksjon for veganere, som følges opp av veganere i foreningen. Dette er det første rent norske knutepunktet for veganere siden Vegans International opphørte sine aktiviteter.

Våren 2006 begynner Norsk Vegetarforening så å legge ut nyheter om vegetar-relaterte temaer på sin nettside. Denne har selvsagt hele tiden hatt en egen seksjon for vegane nyheter. Foreningens nettside har dessuten allerede fra lanseringen i 1996 av inkludert en samling veganske linker.

I desember 2006 lanseres så Vegansiden, Norges første og største nettsted som utelukkende handler om veganisme. Med dette tilbudet håper vi å ekspandere vårt arbeid for å fremme seriøs, nøktern informasjon om vegansk kosthold og livsstil, med forankring i vår omfattende kunnskap om veganisme, basert på erfaringer gjennom mange år.

Norsk Vegetarforening ønsker også i årene fremover å være foreningen for veganere i Norge, og å støtte opp om den gradvise veksten for vegansaken i Norge.



I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.