Skjulte ingredienser, forbrukerrollen og veganisme (Vegansiden)

"Det skal ikke være lett", heter et gammelt norsk ordtak. Det gjelder ikke minst for veganere og vegetarianere som forsøker å kombinere forbrukerrollen med etiske holdninger.



I likhet med andre forbrukere, spiser også veganere mat de ikke lager fra grunnen av, enten det er snakk om restaurantmat, mat andre har laget, eller ferdigprodukter (f.eks. burgere eller soya-is) og halvfabrikata (f.eks. suppeposer). For oss som ikke spiser animalske produkter byr dette på en utfordring, siden relativt mye mat inneholder ikke-vegane tilsetningsstoffer.

De fleste veganere er nøye med å holde oversikt over slike ikke-vegetariske tilsetningsstoffer, mens andre er litt mer liberale, for eksempel i tvilstilfeller. Med litt erfaring og engasjement lærer man seg enkelt å forholde seg til slike tilsetningsstoffer i maten på en måte man selv er fornøyd med, og som dessuten kommer "produksjons"-dyr til gode.

Det å utforme en oversikt over alle ingredienser i matvarer som er ikke-veganske er faglig sett svært komplisert. Dette er fordi e-stoffsystemet ikke er basert på faktiske ingredienser, men på ulike ingredienser som kan brukes med tilnærmet lik virkning i matlagingen. Et e-stoff er altså ikke nødvendigvis en enkelt ingrediens, men ofte en betegnelse på flere ulike ingredienser. Både rent veganske / vegetabilske ingredienser (f.eks. planteoljer), vegetariske ingredienser (f.eks. smøroljer) og ikke-vegetariske ingredienser (f.eks. svinefett) kan altså i visse tilfeller betegnes med ett og samme e-stoffnummer!

Utformingen av e-nummerlisten tar altså ikke hensyn til spesielle kostholdsgrupper. Dette skaper ikke bare utfordringer for strikte vegetarianere og veganere, men også for allergikere, tilhengere av trossamfunn (islam, jødedom, hinduisme, buddhisme) med spesielle kostholdsvaner, og så videre. På verdensbasis skaper dermed e-stoffsystemetutfordringer for langt over en milliard mennesker!

Et ytterligere problem er at stadig nye ingredienser kan omtales med samme e-stoffbetegnelse, når et nytt bruksområde oppstår for en ingrediens. Med andre ord er det ikke nødvendigvis slik at en e-stoffbetegnelse som tidligere kun ble brukt om vegetabliske ingredienser, også for all fremtid vil være "trygg" for alle veganere. Heldigvis er det også omvendt: stadig flere e-stoffbetegnelser kan nå også brukes om vegetabilske ingredienser, mens de før kun ble brukt om animalsk mat. Dette er fordi man stadig finner nye bruksområder for vegetabilske ingredienser, som jo gjerne er rimeligere å fremstille enn animalske ingredienser.

For å oppsummere så er altså e-stofflisten stadig i endring. Dette kommer tydelig frem av listene til The Vegetarian Society og The Vegan Society, som begge har blitt revidert flere ganger, og som altså ikke alltid er 100% samsvarende. Heldigvis er det stadig flere e-stoffer som nå også kan ha vegetabilsk opphav, mens stadig færre e-stoffbetegnelser kun rommer animalske ingredienser.

Hva gjør du så dersom du finner et produkt som inneholder en av de mange e-stoffene som kan ha et ikke-vegansk opphav, og som du opplever at kanskje ikke tilfredsstiller dine personlige krav? Alle produsenter har detaljert informasjon om hver av ingrediensene de bruker i sine produkter, noe de gjerne får spørsmål om fra vegetarianere, allergikere, diabetikere osv. Kontakt derfor gjerne produsenten, som bør være i stand til å gi deg mer informasjon om det aktuelle produktet.

Til slutt: det er som sagt en kjensgjerning at langt fra alle vegetarianere unngår de e-stoffene som er eller kan være ikke-vegetariske. Det samme gjelder også veganere, selv om veganere naturlig nok som regel er mer restriktive. Her som på så mange områder i livet gjelder det å finne frem til hva man selv vil stå for, og hva man selv føler seg komfortabel med.

En norsk kjøttspiser inntar i året ca 70 kilo kjøtt, i tillegg til kilovis med fisk og flere titalls kilo meieriprodukter og egg. Lakto- og ovo-vegetarianere får også gjerne i seg flere titalls kilo meieriprodukter og egg i året. Til sammenlikning kan altså en veganer som ikke sjekker opphavet til hvert enkelt e-stoff risikere å få i seg noen gram animalsk mat. Dette er i så fall ikke animalsk mat de selv har tilsatt maten, men som har blitt tilsatt av produsenten. Og hva blir i så fall størrelsesforholdet mellom noen gram og mange titalls kilo? Flere spørsmål og svar rundt denne perifere og kanskje lite interressante problemstillingen finner du på Norsk Vegetarforenings oversikt over vanlige spørsmål om vegetarisme.

Av Pål W. Thorbjørnsen, informasjonsansvarlig i Norsk Vegetarforening



I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.