Hva skal vi med et "vegetarpoliti"?

Få nordmenn har ennå hørt om vegetar- og veganpolitiet. Men det betyr ikke at det ikke finnes!


AV PÅL W. THORBJØRNSEN
Denne artikkelen er hentet fra bladet Vegetarnytt. Innholdet gjenspeiler forfatterens egne synspunkter, og er ikke nødvendigvis representativt for Norsk Vegetarforening.


Se det for deg: du er på fest, og sitter og koser deg med ost, kjeks og vin, og tenker på hvor lett det er å leve godt som vegetarianer.
   
Trodde du. Men så kommer en erfaren og noe bister vegetar-traver og spør om det er animalsk fett i kjeksen, og om du er sikker på at vinen er strengt vegetarisk. Tradisjonell, søreuropeisk rødvin kan nemlig inneholde okseblod! Dessuten vet han at løpen i osten du hygger deg med inneholder animalsk løpe, og derfor strengt tatt ikke er fullstendig vegetarisk.
   
Dersom du har opplevd noe liknende, så har også du støtt på vegetarpolitiet - et fenomen som altså er så utbredt at det har fått sitt eget uttrykk i visse engelskspråklige vegankretser, der man for eksempel snakker om "the Vegan Police."
   
Vegetarpolitiet vil at alle skal være veganere eller vegetarianere fullt ut, og de godtar ikke det minste slingringsmonn! Det kan nesten virke som de vil at du skal føle deg så skyldig som mulig, og at du ikke er en "god nok" vegetarianer om du ikke besitter eksakt samme kunnskap som dem selv, og strekker deg eksakt like langt hele tiden.
   
Det er flere grunner til at enkelte inntar denne rollen. En av de viktigste er et ønske om å spre informasjon om detaljer andre vegetarianere ikke har kjennskap til, samt å hjelpe andre til å holde seg til Den Rette Sti. Dessuten er det selvsagt lov å være fornøyd med at man er en etisk forbruker som virkelig anstrenger seg for å gjøre verden til et bedre sted.
   
Men er det egentlig så sikkert at politistrategien virker? De fleste av oss har vel opplevd hvordan "gode råd" kan oppleves som en byrde, og faktisk ha motsatt effekt av det som var tiltenkt. Vegetarpolitiets formaninger kan altså i verste fall få folk til å få mindre lyst til å leve som vegetarianer, eller til og med få nybegynnere til å legge hele vegetarprosjektet på hylla.
   
Selv om slike grønne politikonstabler kan virke slitsomme, belyser dette fenomenet et viktig poeng - nemlig hvordan det faktisk kan oppleves vanskelig å holde seg unna produkter med uønskede ingredienser. Dessuten er det også for noen vanskelig å beholde gløden som vegetarianer, og å unngå uønskede "fristelser" i hverdagslivet. I en slik situasjon kan faktisk litt verbalt påfyll fra vegetarpolitiet virke som positiv støtte, selv om dette ikke alltid er tilfelle.
   
Apropos dette med fristelser: kan det ikke også tenkes at medlemmer av vegetarpolitiet også selv er fristet, eller at de sliter med egen motivasjon? Ikke så rent sjelden er årsaken til at man finner feil hos andre at man har liknende feil selv. Som det heter på engelsk: It takes one to know one! Og apropos selverkjennelse: De fleste av oss har vel vært nær ved å bli med i vegetarpolitiet selv en eller annen gang?
   
En høyt hevet, forarget pekefinger oppleves ikke alltid som et konstruktivt bidrag. Og her er vi kanskje ved noe av kjernen i problematikken rundt vegetarpolitiet. De fleste av oss trenger litt oppmuntring og noen vennlige ord av og til, og det er det vi etterlyser fra andre vegetarianere. Dessverre er kunsten å bli et inspirerende medlem av vegetarpolitiet ikke noe alle mestrer.
   
Men er det egentlig vegetarpolitiets plikt å være så inspirerende og vennlige hele tiden? De fleste stusser over selverklærte ikke-røykere som tar seg en blås, så bør man ikke på samme måte kunne forvente at vegetarianere faktisk utelukkende spiser strengt vegetarisk, og kunne ta det opp til diskusjon når dette ikke er tilfelle?
   
Personlig vil jeg svare ja. Samtidig tror jeg ikke på det forslitte uttrykket at "all kritikk er god kritikk." For mange er nitidig krafsing i det som for de fleste kan fortone seg som trivielle detaljer, noe som faktisk kan gjøre det å leve vegetarisk til en prøvelse, og en side av livet der man må beholde en kunstig fasade om å være perfekt, i stedet for å diskutere utfordringer i en god atmosfære.
   
Jeg syns derfor vi vegetarianere bør gi hverandre positiv støtte og forståelse heller enn å reagere negativt og avvisende. Målet må ikke være å belære, men heller å oppmuntre. Det viktigste er jo at folk fortsetter å være veganere eller vegetarianere, og dersom dette er målet vårt bør vi tilpasse argumentene våre deretter. I det lange løp redder man mange flere dyreliv fra slaktekniven på denne måten, enn ved bare å moralisere om detaljer. Motvilje og kritikk får vi nok av fra andre - fra våre egne bør vi møte positivitet og støtte, og gi det samme tilbake!




I BUTIKKEN

 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.