Avhengig av en spesiell matvare?

Hovedårsaken til at vi av og til spiser alt for mye er gjerne en følelse av å mangle noe. Det er denne følelsen av å lengte etter noe som fører til at vi kan få "diller" eller "oppheng."



(Denne teksten inngår i artikkelserien Sunn start, en liten guide for deg som vil spise litt sunnere som veganer eller vegetarianer.)

Vi har lyst på noe, men innerst inne vet vi at vi ikke har godt av det, og derfor bestemmer vi oss for å styre unna. Vi unngår altså en matvare av hensyn til vår egen fornuft, selv om vi har lyst på den. Slik oppstår en lengselsfølelse som før eller senere får oss til å spise alt for mye, og etterpå lover vi oss selv at dette aldri skal gjenta seg.

Hvor mange ganger har du ikke for eksempel bare tenkt å ta en skje med iskrem eller en kjeks, og så endt med å spise opp hele pakken? Vi tenker gjerne at "vel, skaden har allerede skjedd siden jeg har begynt. Det er ingen vits i å stoppe nå, for dette er uansett siste gang jeg kommer til å spise så mye. I morgen skal jeg starte med blanke ark, og holde meg unna usunn mat for godt."

Høres dette velkjent ut? Dersom du har et oppheng i forhold til en eller annen matvare, så er det antakelig fordi du forbinder akkurat den matvaren med en god følelse. Det kan helt enkelt dreie seg om fornemmelsen av smak, lukt eller konsistens. Eller det kan være snakk om et spesielt minne.

Jeg har for eksempel en venninne som lenge forsøkte å slutte å drikke kaffe. Hun gikk over til koffeinfri kaffe, og det fikk henne til å bli kvitt en uønsket koffeinavhengighet. Men om morgenen hadde hun fortsatt veldig lyst på "vanlig" kaffe.

Vi møttes på en kafé en morgen for å diskutere denne utfordringen. Jeg ba henne om å drikke kaffen sakte, å ta det med ro og nyte hele situasjonen. Så ba jeg henne om å si noe om hva hun opplevde - smak, lukt, varmefølelse og så videre. Hun lukket øynene, og fortalte om hvordan hun pleide å sitte ved kjøkkenbordet og snakke med moren om morgenen. Moren hadde vært død i mange år, og de beste minnene hun hadde etter henne var forbundet med hvordan de satt ved kjøkkenbordet om morgenen og pratet.

Hun hadde aldri tidligere bevisst koblet behovet for kaffe sammen med disse minnene. I stedet for å få en god følelse når hun drikker kaffe om morgenen på grunn av sine ubevisste minner, har hun etter hvert lært seg å bli glad helt enkelt ved å minnes den tiden hun tilbrakte sammen med moren. Slik har hun lært seg å bli kvitt lysten på kaffe.

Når du får lyst på et eller annet bør du forsøke å godta dette ønsket heller enn å motstå det. Tenk over de sanseinntrykkene og følelsene som dukker opp, og spør deg selv om hva det er du egentlig ønsker å oppleve. Det kan faktisk være nok å glede seg over selve ønsket som oppstår, siden vi blir oss bevisst den gamle følelsen av velbehag vi forbinder med minnet om enkelte matvarer. De fleste av oss har lyst på mat fordi vi trenger å føle oss mette. Når vi er glade og har gode opplevelser får vi også sjeldnere sterk lyst på spesielle matvarer.

Da jeg var liten pleide moren min å lage hermetisert, kremet suppe med hvitt brød og smør ved siden av når jeg var syk. Selv om dette er over tretti år siden, så får jeg fortsatt lyst på kremet suppe når jeg føler meg uvel. Når dette skjer, tenker jeg på mammas suppe. Jeg tenker på hvor godt den luktet, hvordan den varmet meg, og hvordan den smakte. Så tenker jeg på hvordan moren min pleide å servere den. Vanligvis pleide hun å la meg ligge på sofaen med masse puter bak ryggen og et teppe over bena. Så puttet hun suppeskålen på et brett slik at jeg kunne sitte behagelig og se på TV.

Slik forsøkte hun å vise meg omsorg så godt hun bare kunne, og hun fikk meg til å føle meg elsket. Når jeg tenker på alt dette, så vet jeg at jeg ikke egentlig trenger å spise hermetisert suppe lenger. Derimot trenger jeg fortsatt av og til litt ekstra oppmerksomhet og omsorg. Som oftest unner jeg meg selv litt ekstra ved å for eksempel sette meg godt til rette i sofaen med puter, tepper og det hele, og jeg ser en god film eller leser en god bok. Eller jeg skjemmer meg bort med hudpleie eller noe liknende.

Dersom du fortsatt ønsker å spise mat du har et oppheng ved, så gjør det uten dårlig samvittighet. Ta en munnfull eller to av det du har lyst på, og gled deg over de opplevelsene det gir deg. Spis sakte og vær oppmerksom på både lukt, smak og konsistens. Tenk over hva akkurat denne matvaren får deg til å føle. Det å være seg bevisst hva man opplever når man spiser - selv om det er noe usunt du har et oppheng ved - vil gjøre det mye lettere å holde fast ved sunne matvaner enn det å føle at man må gi avkall på noe, skyldfølelse for at man har "gjort noe galt" eller det å helle i seg store mengder "forbudt mat."

Og til sist: husk at lykke, glede og kjærlighet er helt grunnleggende for å oppnå god helse! 

Denne artikkelen er skrevet av R. Gallo. Den er oversatt og gjengitt med tillattelse.

Sunn start er en samling artikler med konkrete råd og nyttig inspirasjon for deg som vil spise litt sunnere som veganer eller vegetarianer.




Har du en kommentar?

Navn (vises)
E-post (vises ikke)
Lagre dette til neste besøk?
NORSKE VEGGISERSe flere >

FERSKE VEGAN & VEGETARGUIDER

 
I BUTIKKEN

 
SIST KOMMENTERT

 
Krishnas Cuisine
 
Alt innhold © Norsk Vegetarforening og/eller andre informasjonsleverandører. Om oss | kontaktinfo.