En kveld sier min 10-årige datter til meg: "Mamma, jeg vil ikke være vegetarianer lenger!".
Kraften i utsagnet hennes gjør noe med meg - jeg blir, litt overraskende for meg selv, glad!
Jeg blir så glad og stolt på hennes vegne for at hun tør å si det til meg.
Jeg kunne se at det ikke var lett for henne.
Det som ble tydelig for meg der og da, var at selv om vegetarisme er viktig for meg,
er det noe annet som er mye, mye viktigere.
Det er at barna mine kan føle seg frie til å velge det de vil.
Min datters utsagn førte til en lang samtale der vi blant mye annet ble enige om at
hun nå var stor nok til å velge selv hva hun ville spise,
men at det nok kunne være lurt å være litt forsiktig i starten.
Jeg ga henne full støtte på hennes behov for å være som vennene sine,
og ikke være den som alltid får spesiell mat.
(Et hjertesukk fra meg: så mye enklere det ville vært hvis vegetarmat var mer vanlig! Det er dessverre et godt stykke igjen til at vegetarmat blir et like selvfølgelig valg som kjøtt eller fisk.)
Datteren min har ennå ikke smakt kjøtt.
Men nå vet hun at valget er hennes, og at uansett hva hun velger er hun like fullt elsket og akseptert som den hun er.
Det finnes ikke noe fasitsvar på når barna er store nok til å velge selv hva de vil spise. Men jeg tenker at det som foreldre er viktig å ha en åpen dialog med barna om hvordan det oppleves for dem å være vegetarianere. Ikke vær for prinsippfast eller fordømmende overfor for dem som velger annerledes. Gi barna et rom der det er plass for dem til å ta egne valg og vis dem at du anerkjenner dem for det.
På bloggen min har jeg skrevet mer om hva jeg tenker rundt det å ta egne valg.
Forrige innlegg: Vegetarisk julemiddag for hele familien
Nora Astrup Dahm er coach, tobarnsmor - og vegetarianer.
Om Nora | Innlegg på bloggen | Andre blogger | Om bloggprosjektet
Så flott! Min datter har også alltid fått bestemme, og det vingler litt frem og tilbake (hun er 7 år). Hun elsker pølser, hamburger er det eneste hun ofte kan spise når vi er ute (hun er melkeallergiker og bittelitt kresen) og hun spiser kjøttdeig til f.eks. taco når hun er hos andre, samt at hun spiser litt kjøttpålegg. Utover dette liker hun ikke kjøtt og hun har et veldig bevisst forhold til dyr og slakt som er meget fornuftig, uten at jeg har sagt noe om dette selv. Det viktigste for meg er at hun tar sitt eget valg når hun blir eldre, og jeg er helt sikker på at hun gjør det rette for seg selv.