Veggis med barn

Når skal barna få velge selv?

2012-01-27T08:41:19Z

Tiden går, barna vokser til og utvikler seg, de begynner å ta sine egne valg om hva de vil og ikke vil i livet sitt.

En kveld sier min 10-årige datter til meg: "Mamma, jeg vil ikke være vegetarianer lenger!".

Kraften i utsagnet hennes gjør noe med meg - jeg blir, litt overraskende for meg selv, glad!

Jeg blir så glad og stolt på hennes vegne for at hun tør å si det til meg.

Jeg kunne se at det ikke var lett for henne.

Det som ble tydelig for meg der og da, var at selv om vegetarisme er viktig for meg,

er det noe annet som er mye, mye viktigere.

Det er at barna mine kan føle seg frie til å velge det de vil.

Min datters utsagn førte til en lang samtale der vi blant mye annet ble enige om at

hun nå var stor nok til å velge selv hva hun ville spise,

men at det nok kunne være lurt å være litt forsiktig i starten.

Jeg ga henne full støtte på hennes behov for å være som vennene sine,

og ikke være den som alltid får spesiell mat.

(Et hjertesukk fra meg: så mye enklere det ville vært hvis vegetarmat var mer vanlig! Det er dessverre et godt stykke igjen til at vegetarmat blir et like selvfølgelig valg som kjøtt eller fisk.)

Datteren min har ennå ikke smakt kjøtt.

Men nå vet hun at valget er hennes, og at uansett hva hun velger er hun like fullt elsket og akseptert som den hun er.

Det finnes ikke noe fasitsvar på når barna er store nok til å velge selv hva de vil spise. Men jeg tenker at det som foreldre er viktig å ha en åpen dialog med barna om hvordan det oppleves for dem å være vegetarianere. Ikke vær for prinsippfast eller fordømmende overfor for dem som velger annerledes. Gi barna et rom der det er plass for dem til å ta egne valg og vis dem at du anerkjenner dem for det.

På bloggen min har jeg skrevet mer om hva jeg tenker rundt det å ta egne valg.

Vegetarisk julemiddag for hele familien

2011-12-24T09:31:53Z

Middagen vår på julaften er den samme hvert år:

Ris med friterte cashewnøtter
Waldorfsalat
Enkel, grønn salat
Blomkålboller i tomatsaus
Gaurangapoteter - en fantastisk variant av gratinerte poteter med rormarin og crème fraîche...
Rørte tyttebær
Papadums - indiske flatbrød
Karelas - en piggete agurklignende grønnsak som skjæres i skiver og friteres
Mattar panir - hjemmelaget ost og erter i tomatsaus

Her er det mye godt for både voksne og barn, og mange av oppskriftene finnes i kokeboka "Great vegetarian dishes" av Kurma dasa. Hele familien begynner lille julaften med forberedelser av maten - vi kutter, river og skreller grønnsaker. På den måten får vi tid til noe annet enn å stå på kjøkkenet på julaften.

I år kommer svigerfamilien og min egen mor til julemiddagen, og moren min (som ikke er vegetarianer) gleder seg like mye som meg til maten, og har gjentatte ganger uttrykt sin begeistring over å "slippe å spise den feite ribba" til jul.

Etter min mening er tradisjoner til for å forandres, og en del av det å bli voksen har for meg vært å lage mine egne tradisjoner som er bygget på hvordan jeg vil ha det i mitt liv. Forhåpentligvis kan vi ved å spise vegetarisk inspirere andre til å se at det finnes velsmakende alternativer til ribbe og pinnekjøtt i jula, som i tillegg gjør verden til et bedre sted - både for menneskene, dyrene og naturen.

Og er det ikke noe av det jula handler om, da?

Næringsrik nødløsning for kresne krabater

2011-12-08T10:04:06Z

Vi går alle gjennom forskjellige faser i livet, og noen av dem er travlere enn andre. Nå for tiden er jeg inne i en periode der jeg både har tid og overskudd til å lage mat fra grunnen av. Da barna var små og jeg var i full jobb og hadde et konstant underskudd på både søvn og energi, ble jeg derimot nødt til å ta noen snarveier med middagen av og til. I tillegg vil nok mange småbarnsforeldre kjenne seg igjen i barn som ikke alltid spiser bønner og grønnsaker med like stor entusiasme...

Her følger et forslag til hvordan du kan oppgradere Toros tomatsuppe så den både blir mer næringsrik og smaker bedre:

Begynn på tomatsuppen som vanlig.
Fyll en annen kjele med 2-3 dl vann (fyll i mer vann hvis det trengs etterhvert), 1 dl røde linser (fra Helios) og to gulrøtter delt i ca 3-4 cm biter. Kok i 10-15 minutter til gulrøttene er gjennomkokt og linsene har "delt" seg. Bruk så en stavmikser til å mose denne blandingen til alle klumper er borte.
Hell linse- og gulrotblandingen opp i den ferdige tomatsuppen.

Du kan i tillegg ha i "soya-chunks" (fås i helsekost), eller økologiske egg i den ferdige suppen. Med brød ved siden av eller pannekaker til dessert, har familien fått i seg et måltid med både fullverdig protein og blant annet folsyre, jern, vitamin B1 og B6 og betakaroten (kilde til næringsinnhold: boka Frisk av Mat).

Suppen har nesten akkurat samme farge og konsistens som vanlig, og barna vil ikke merke noen forskjell!

Hvordan fortelle om hvorfor vi er vegetarianere

2011-11-24T13:13:26Z

I vår familie har den "offisielle" grunnen til at vi er vegetarianere vært denne: vi vil ikke drepe dyr for å spise dem når det finnes så mye annet godt vi kan spise. Dette er en argumentasjon som er lett for barn å akseptere. De fleste barn har en naturlig kjærlighet og respekt for dyr - det blir dermed helt logisk at vi ikke dreper dem med mindre vi skulle være nødt.

I vår familie har vi ikke gjort noe mer ut av å forklare vårt vegetariske valg enn det. Dette har dermed også vært grunnen barna har formidlet videre til sine venner når de har blitt spurt om hvorfor de er vegetarianere. Det naturlige resultatet av det har vært at mange av vennene deres også umiddelbart ser det logiske i dette enkle argumentet og sporenstreks ønsker å bli vegetarianere selv!

Som vegetarianer må jeg innrømme at jeg ofte føler at jeg lever i en gal verden. Jeg synes det er helt absurd at det er allment akseptert å fråtse i kjøtt, gjerne til alle måltider, at ribbe selges til spottpris før jul, og at dyr lever hele livet sitt i en bås for så å slaktes - for å nevne noe...

Jeg har likevel vært forsiktig med å legge ut om dyras lidelser eller alle implikasjonene kjøttforbruket har for miljøet for barna mine. Både barna mine og jeg skal jo leve og fungere i dette samfunnet. Når barna kommer hjem og spør om hvorfor andre spiser kjøtt samtidig som de sier de er glade i dyr, hva sier jeg da? Vel, jeg forklarer at mange synes det er greit å drepe dyr og spise dem og at jeg tror folk flest ikke tenker så mye over det (selv om de aldri ville ha gjort det med sin egen hund, for den vet de jo har både personlighet og følelser - men det sier jeg ikke...).

Ettersom barna blir større vil de finne ut at det er utallige gode grunner til å være vegetarianer i tillegg til denne ene, enkle: jeg vil ikke drepe dyr hvis jeg ikke er nødt.

Å være vegetarianer med barn.

2011-10-26T12:37:26Z

Da mannen min og jeg bestemte oss for at vi ønsket at barna våre skulle være vegetarianere, hadde jeg selv vært vegetarianer i 8 år. Det hadde for lenge siden gått opp for meg hvor mye vold og hvilken enorm bruk av ressurser som skulle til for å produsere kjøtt. Det høres kanskje rart ut, men for meg er det å være vegetarianer det "normale". Å skulle ale opp dyr for så å slakte dem, for deretter å spise dem, er i min verden meningsløst.

Hadde vi vært i en situasjon der det ikke var annet å spise, hadde det vært fullt forståelig. Men ikke når butikkene er fulle av fristende, fargerike frukter og grønnsaker, korn, nøtter, linser og belgfrukter som vi kan spise.

Da mitt første barn etterhvert skulle begynne å få fast føde, var det naturlig for meg å gi for ham for eksempel hirsegrøt med eplebiter, moste grønnsaker med smør, ris og linser kokt sammen med gulrøtter, brødbiter med ost og kanskje litt fruktsaft.

Det føltes ikke naturlig å gå i butikken og kjøpe et glass med kalvepuré...

Selv har jeg en grunnleggende tro på at ved å spise et variert laktovegetarisk kosthold (inkludert melkeprodukter), får jeg og barna mine i oss det vi trenger. Heldigvis hadde jeg en klok lege som på mitt spørsmål om jeg burde ta blodprøver for å sjekke at barna fikk i seg nok næring, svarte kontant: "Så lenge barna vokser og utvikler seg som de skal, ser jeg ingen grunn til det."

Jeg tenker uansett at det for alle mennesker, både vegetarianere og ikke-vegetarianere, er lurt å sette seg litt inn i hva som kvalifiserer til et variert og sunt kosthold. Det krever ikke, som flere og flere later til å tro, et eget studium i ernæringsfysiologi, men kanskje at du setter av en ettermiddag eller to til å lese litt. Jeg er klar over at jeg nå beveger meg ut i et potensielt minefelt, men jeg tar sjansen på noen generelle tips til et variert og sunt kosthold:

Grønnsaker og frukt er bra - tenk farger: sterke og varierte. Legg gjerne litt ekstra vekt på hvilke råvarer som er i sesong.
Olivenolje og andre oljer (kaldpressede, gjerne økologiske) er supert til alle slags salater. Til steking er ghee (klarnet smør) eller kokosolje best.
Grove, uraffinerte kornsorter er bra: grovt brød, naturris.
Prøv å bruke linser eller bønner i tre til fire av måltidene i uken. F.eks linsesuppe, taco med kidneybønner, eller ris med grønnsaker og butterbeans. Det er ikke slik at man må ha fullverdig protein i alle måltider, som man trodde i mange år.

Jeg har selv sjelden blitt møtt med fordommer eller skepsis fordi jeg har valgt å la barna mine vokse opp på vegetarmat. Min opplevelse er snarere at jeg blir møtt av nysgjerrighet og respekt, og at mange ønsker å spise mer vegetarmat og lære mer om det.

Om Veggis med barn

2011-10-11T09:50:20Z

Jeg jobber som coach og livsveileder til daglig. Jeg er 40 år, og har vært vegetarianer siden jeg flyttet hjemmefra som 19-åring. For meg har det alltid vært det etiske perspektivet som har veid tyngst i denne avgjørelsen. Jeg synes ganske enkelt det er unødvendig å ta livet av dyr for å spise dem, når det fines så mye annet godt jeg kan spise som ikke innebærer vold mot andre levende vesener.

Da mannen min (som også er vegetarianer) og jeg fikk barn for en del år siden, var det et naturlig valg for oss at de også skulle spise vegetarisk.

Et av målene mine med å blogge om det å være vegetarianer med barn, er å vise at det ikke trenger å være så komplisert. Dersom du spiser melkeprodukter og kanskje egg, trenger du ikke å være ernæringsekspert for at barna skal få i seg nok næring. Et normalt, variert kosthold er godt nok.

Jeg kommer til å blogge om hverdagslivet i vår familie, og i tillegg ta opp spørsmålsstillinger og erfaringer vi har og har hatt i tilknytning til det å være vegetarianere med barn.