Det nærmer seg boklansering

En kokebok er ingen kokebok uten oppskrifter, det er gitt før man setter i gang. En av de største utfordringene her var faktisk å sette strek. Nå var det nok, stopp, finito…. En ting var å samle sammen det jeg hadde av materiale fra før, men så kom alt det andre jeg så gjerne skulle hatt med i tillegg. Så det gjaldt å luke ut det som var mindre relevant blant det som var mer relevant.

Selv er jeg veldig opptatt av gi folk en sjangs til å tenke selv. Komme på egne ideer, lære seg noen generelle teknikker og etter hvert bruke disse i egne kreasjoner. Men hva med alle de som har perfeksjonert kunsten å følge en oppskrift? Hvordan forene disse svært så ulike utgangspunktene?

Det var her guidene kom med i bildet. Den norske vegankokeboken skulle ha guider i tillegg til helt konkrete oppskrifter. "Hva er hemmeligheten bak en god veganburger?" "På hvilke måter kan man tilberede tofu?" "Jeg har hørt at man kan bruke banan i veganbaking, men er det det eneste? Hvorfor funker det?"

For meg har det vært veldig givende å både komme med helt konkrete oppskrifter og samtidig skrive om områder jeg vet mange kunne tenkt seg å lære mer inngående om.

Her får du litt av alt. Det fins oppskrifter på helt enkle ting som hvitløksbrød og frokostblanding, så vel som mer komplekse og tidkrevende oppskrifter. Som for eksempel min tolkning av den opprinnelige bolognesesausen, med melk, hvitvin og tomatpuré som sausbase, og kaker med hjemmelagd bærsirup i glasuren.

Den norske vegankokeboken er vel så mye et lite oppslagsverk som en gjennomført basiskokebok. Den er ment å favne bredt og det vil den gjøre også. Mange altetende jeg har snakket med gleder seg minst like mye som de godt etablerte veganerene og vegetarianerene. Rett og slett fordi de ønsker å lære mer om hvordan de kan bruke vegetabilske basisingredienser på nye måter.

Jeg tror at høyt kjøttkonsum ofte skyldes at man ikke vet riktig hvordan man får grønnsakene (og alt det andre) til å smake best mulig. En kokt gulrot er ikke det samme som en ovnsstekt og glasert i appelsin, ingefær og hvitløk - bare for å ta et eksempel på sparket. Dette er ikke ment å være et innlegg som tar for seg mulige veier ut av kjøttkonsumet, men det ville jo vært særdeles hyggelig om boken min kunne inspirere til å spise mer vegetarisk og kanskje til og med kutte ut animalske produkter fullstending!

I neste innlegg kommer jeg til å skrive mer om hvordan bildene ble til. I en kokebok anno 2011 er bildene vel så viktige som selve oppskriftene. Derfor er også Den norske vegankokeboken rikholdig illustrert. Fotoprosessen var antakeligvis den delen av produksjonen som tok lengst tid og som også bød på flest utfordringer.

Bli med med på innsiden og få et innblikk i hva som ligger bak et godt matbilde, fra planleggingen til selve utvelgelsen av aktuelle bildekandidater.

- Vilje

  Del:

|  Diskutér:

Forumet  |