Mamey, eller mamey sapote, ser ut som en stor kjedelig potet utenpå, men åpner man den finner man herlig orangefarget fruktkjøtt. Både den kompakte konsistensen og smaken var prikk lik karamellpuddingen til bestemor, så den ble bare omdøpt til "karamellpuddingfrukten" resten av turen.
Den neste eksotiske frukten jeg kom over på markedet var jaboticaba. Ser jo litt ut som en kvist med druer, men disse bærene er ganske mye hardere og fylt med en stor stein. Det er heller ikke spesielt mye fruktkjøtt og smaken er ekstremt syrlig. Skallet er også for seigt til å kunne tygges, så denne er vel ikke noe annet enn en morsomt å ha smakt på.
Nispero, eller sapodilla som den heter på engelsk, ser også ut som en potet, men den er mye mindre enn mamey. Inni er den lysebrun og smaker mer elle mindre som brunt sukker. Den kan være litt overveldende søt i starten, men etter hvert utviklet jeg en forkjærlighet for disse.
Jocote heter disse små plommeliknende fruktene. Når de er modne er de røde eller gule og smaker som en blanding av mango og plomme. Og det mest fantastiske? Det kostet 3 kroner for en kilo! 
Cashewfrukten var midt i sesongen da vi kom til Nicaragua. Den er så utrolig vakker. Inne i den lille toppen ligger cashewnøtten, og den gulrøde delen under er frukten. Jeg smakte aldri på den, for å være helt ærlig, for den luktet mer eller mindre som kokt potet. Gubben gjorde derimot det, og han sa den smakte som "kokt potet". 
Perlen på hele turen var nok caimito. Den smakte som en blanding av nisperoen og drue, men det var ikke så søt som nispero. Fargen inni var så fin at jeg ble sittende å beundre den mens jeg prøvde å spise. Tror aldri jeg har sett denne i Oslo, så den blir det nok bare å savne.Mer fra Marte Bergsengs blogg hos Norsk Vegetarforening:
Neste innlegg: Restaurantbesøk
Forrige innlegg: Frukteventyr, del 1
Marte Bergseng studerer ernæringsfysiologi, liker rawfood - og er veganer.
Om Marte | Innlegg på bloggen | Andre blogger | Om bloggprosjektet
Har du en kommentar?